Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
vrangside
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som skal vende inn eller ned mot noe
;
vrange
(1)
;
motsatt
rettside
(1)
Eksempel
vrangsiden
av et stoff
;
vrangsiden
av teppet
;
vrangsiden
av kjolen
dårligste
side
(6)
;
negative trekk
Eksempel
vrangsiden av byen
;
vise
vrangsiden
av sin karakter
Faste uttrykk
snu vrangsiden ut
være
vrang
(5)
og vanskelig
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
opprinnelig
komparativ
av
norrønt
und
‘under’
Betydning og bruk
på undersiden av
;
nedenfor
(1)
,
innunder
(2)
Eksempel
gjemme seg
under
senga
;
ligge
under
dyna
;
svømme
under
vannet
;
hun bor to etasjer under dem
;
ligge gjemt under teppet
;
kjenne gresset under føttene
;
stille seg under tak
med lavere antall eller verdi enn
;
mindre eller færre enn
;
motsatt
over
(1)
Eksempel
temperaturen holdt seg
under
null hele måneden
;
hun er
under
20 år
;
jakka kostet under 400 kr
;
det bor under 300 personer i bygda
på baksiden
eller
innsiden av
;
innenfor
(1)
Eksempel
ha skitt
under
neglene
;
holde en mappe under armen
;
være naken under jakka
;
ha på en tynn trøye under genseren
ved (nedre) kanten av
Eksempel
bo
under
fjellet
;
sitte under et tre
innenfor tidsrommet av
;
samtidig med, i løpet av
Eksempel
rasjonere mat
under
krigen
;
være skadd under mesterskapet
;
holde seg taus under middagen
;
ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
som rangerer lavere enn
;
som hører til
;
styrt av,
underordnet
(2)
Eksempel
ha mange ansatte under seg
;
under
generalens kommando
;
være under amatørmessig ledelse
;
seile
under
norsk flagg
;
dette sorterer
under
et annet departement
utsatt for
;
ledsaget av
Eksempel
godta noe
under
tvil
;
være under tilsyn
;
arbeide
under
press
;
leve under elendige forhold
;
under forutsetning av noe
;
under alle omstendigheter
som er gjenstand for
;
underlagt
Eksempel
boka er under trykking
;
holde noen under oppsikt
;
saken er under behandling
forbundet med, kjent ved
;
ved
(
2
II
, 3)
Eksempel
gå under navnet Gulosten
;
skrive under pseudonym
(like) før
Eksempel
like
under
jul
Faste uttrykk
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå under jorda
gå i dekning
;
gjemme seg
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
ligge under
ligge dårligst an i konkurranse
;
ligge etter
;
motsatt
lede
(
2
II
, 5)
ligge under med to mål til pause
seks fot under
i graven
han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lavtysk
tappet
eller
teppet
,
av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Betydning og bruk
stykke av vevd
eller
knyttet stoff
Eksempel
persisk teppe
;
varme seg under teppet
;
gulvet er dekket av et mykt teppe
;
katten la seg på teppet
dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende
;
forheng
Eksempel
teppet går ned
;
teppet faller
mykt dekke som minner om et
teppe
(
1
I
, 1)
Eksempel
snøen la sitt hvite
teppe
over åkeren
Faste uttrykk
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
kalle inn på teppet
be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside
side
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síða
, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’
;
jamfør
sid
Betydning og bruk
høyre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Eksempel
legge seg på
siden
;
sette hendene i
siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
bog og side av hjort
parti som vender utover
;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
bilen veltet over på
siden
;
han kommer opp på siden av henne
;
sidene
i en trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Eksempel
sidene
i en bok
del av rom, område
eller
tidsrom
Eksempel
sitte på høyre
side
i kirken
;
gå på venstre
side
av veien
;
på begge
sider
av elva
;
på den andre siden av fjorden
;
på denne
siden
av nyttår
egenskap
Eksempel
ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
matematikk var ikke min sterke
side
;
den økonomiske siden av saken
;
to
sider
av samme sak
kant eller retning til venstre
eller
høyre
Eksempel
svinge til siden
;
dra teppet til
side
parti (for
eller
imot)
Eksempel
få tilslutning fra alle
sider
;
ha noen på sin
side
;
han på sin
side
ville ikke gjøre noe
;
delta i krigen på fransk
side
;
jeg hadde ikke ventet dette fra den
siden
slektsgren
;
jamfør
farsside
og
morsside
Eksempel
de har stor slekt på begge sider
Faste uttrykk
legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden
;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen
;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
like inntil
;
rett i nærheten av
det stod en person ved siden av bilen
side om side med
de satt ved siden av hverandre
i tillegg (til)
være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
:
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside
rulle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Eksempel
rulle
over ende
;
bilen
ruller
nedover
;
flyet rullet rundt i lufta
få til å
rulle
(
3
III
, 1)
;
trille
(
3
III
, 1)
Eksempel
de rullet en tønne nedover bakken
jevne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
3
III
, 1)
Eksempel
rulle
tøy
;
de ruller åkeren
lage (noe som ligner) en kule
eller
rull
Eksempel
rulle
en sigarett
;
hun har
rullet
sammen teppet
gå i bølgegang
Eksempel
havet
ruller
mot stranda
om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
Eksempel
båten
rullet
kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Eksempel
tordenen
ruller
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til forskjell fra
skarre
(2)
Eksempel
rulle
på r-ene
Faste uttrykk
rulle med øynene
sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse
;
jamfør
himle
(
1
I)
rulle ned
få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
rulle
ned en gardin
;
rulle ned buksebeina
få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet ned vinduet
rulle opp
folde sammen (oppover) til en rull
hun har rullet opp ermene på jakken
;
gardinene er rullet opp
få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
jeg rullet opp bilvinduet
avsløre litt etter litt
politiet har
rullet
opp en tyveribande
oppklare
journalisten var med på å rulle opp saken
tegne, skildre
filmen
rullet
opp rystende perspektiver
rulle ut
folde ut en rull
rulle ut den røde løperen
;
de
rullet
ut kunstgresset
forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
rulle ut boller
sette i verk noe på løpende bånd
;
innføre i et (større) område
de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside
feie
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjøre ren, klar’
;
beslektet
med
fager
Betydning og bruk
sope, rengjøre med kost
eller lignende
Eksempel
feie
pipa
;
hun feiet trappa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
Eksempel
feie
andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
vinden feide gjennom dalen
;
hun feide forbi
;
bevegelsen har feid over store deler av verden
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt),
avfeie
feie for egen dør
ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
;
fei for din egen dør!
feie noe under teppet
skyve problem eller lignende unna
nye koster feier best
nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside
kramse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gramse
Betydning og bruk
ta på med urolige fingerbevegelser
;
fingre
Eksempel
ligge og
kramse
på teppet
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
velur
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
villosus
‘loden’
Tyding og bruk
vove stoff i ull med ru overflate som liknar fløyel
Døme
kjøpe sofa i velur
;
teppet er av velur
Artikkelside
utbreidd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
spreidd eller falda ut
;
lagd utover
Døme
utbreidde venger
;
teppet låg utbreidd på senga
alminneleg
,
vanleg
(2)
;
kjend
Døme
ei utbreidd oppfatning
;
korrupsjon er utbreidd i heile landet
Artikkelside
feie
feia
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vegen
,
norrønt
fægja
‘gjere rein’
;
samanheng
med
fager
Tyding og bruk
sope, reingjere med kost
eller liknande
Døme
feie pipa
drive
(
3
III
, 5)
,
jage
(2)
,
skuve
Døme
feie andre til side
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 3)
,
haste
Døme
feie forbi
Faste uttrykk
feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Artikkelside
teppe
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapit
,
gjennom
lågtysk
tappet
eller
teppet
, av
latin
tapetum
;
jamfør
tapet
Tyding og bruk
stykke av vove
eller
knytt stoff
Døme
persisk teppe
;
krype inn under eit varmt teppe
;
heildekkjande teppe
;
katten sov på teppet sitt
dekke som heng ned framfor
eller
bak scena i eit teater eller liknande
;
føreheng
Døme
teppet går opp
;
teppet fell
mjukt dekke som minner om eit
teppe
(
1
I
, 1)
Døme
sola låg som eit mildt teppe over landskapet
Faste uttrykk
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
kalle inn på teppet
be underordna kome og forklare seg
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
breie
2
II
breia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiða
, av
breiðr
;
jamfør
brei
Tyding og bruk
strekkje
eller
falde ut (for å dekkje noko)
Døme
breie duken ut
;
fuglen breidde ut vengene
;
breie teppet over seg
leggje utover
Døme
breie gras
Faste uttrykk
breie om seg
spreie seg
;
vekse, auke
uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
breie seg
dekkje eit større område litt etter litt
elva breier seg utover
spreie seg
;
vekse, auke
stilla breier seg i rommet
;
historia breidde seg snøgt mellom elevane
ta stort rom; briske seg
store hytter som breier seg i landskapet
;
statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside
banke
2
II
banka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord, intensivform av
norrønt
banga
‘slå, hamre’
Tyding og bruk
svinge, bevege hand
eller
reiskap raskt mot noko og treffe
;
dunke
,
kakke
Døme
banke på døra
;
banke teppet for støv
lage (rytmiske) lydar
eller
signal
;
slå
(
2
II)
,
pulsere
Døme
motoren bankar
;
hjartet banka raskt
gje
bank
(
3
III
, 2)
,
jule
;
dengje
(1)
Døme
bli banka opp
;
dei banka han skikkeleg
i
overført tyding
: formidle ein bodskap gjentekne gonger
Døme
banke kunnskap inn i elevane
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
banke på
kakke på dør, port
eller liknande
med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
dei opna da eg banka på
i
overført tyding
: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
nye ungdomskull bankar på og treng arbeid
;
store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside
tafs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tave
(
1
I)
Tyding og bruk
liten, flokete bunt med tråd
eller liknande
;
trevl
(1)
,
tjafs
;
dott
(1)
Døme
ein tafs knusk
lause trevlar (av tøy)
;
frynser
Døme
langt tafs på teppet
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100