Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
79 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

  1. tøy av elastisk garn
    Eksempel
    • gensere i rød stretch
  2. tøyelighet i et stoff;
    Eksempel
    • buksa har god stretch;
    • genseren er sydd i et jerseystoff med mye stretch
Artikkelside

sy sammen

Betydning og bruk

Se: sy
  1. feste sammen med søm
    Eksempel
    • sy sammen en flenge i jakka
  2. få noe til å henge sammen;
    få noe til å bli som det skal
    Eksempel
    • vi må få sydd sammen budsjettet
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • han syr skjortene sine selv;
  • hun syr helst på maskin;
  • jakka er ferdig når jeg har fått sydd i knappene;
  • jeg må få skoen sydd hos en skomaker;
  • kuttet i pannen måtte sys

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjøre trangere ved hjelp av søm
    • kjolen må sys litt inn
  • sy ned
    gjøre lengre ved hjelp av søm
    • hun er blitt så høy at skjørtet må sys ned
  • sy om
    endre ved hjelp av søm;
    bruke tøy som tidligere har vært brukt til noe annet, til å sy noe nytt
    • dynetrekket ble sydd om til en skjorte
  • sy opp
    gjøre kortere ved hjelp av søm
    • vi må sy opp gardinene
  • sy sammen
    1. feste sammen med søm
      • sy sammen en flenge i jakka
    2. få noe til å henge sammen;
      få noe til å bli som det skal
      • vi må få sydd sammen budsjettet
  • sy ut
    gjøre videre ved hjelp av søm
    • jeg må få sydd ut bunaden om jeg skal få den på meg
Artikkelside

sy ut

Betydning og bruk

gjøre videre ved hjelp av søm;
Se: sy
Eksempel
  • jeg må få sydd ut bunaden om jeg skal få den på meg
Artikkelside

sy om

Betydning og bruk

endre ved hjelp av søm;
bruke tøy som tidligere har vært brukt til noe annet, til å sy noe nytt;
Se: sy
Eksempel
  • dynetrekket ble sydd om til en skjorte
Artikkelside

sirskjole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjole sydd av sirs
Artikkelside

utenpålomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utapålomme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lomme (1) som er sydd fast på utsiden av plagget;
til forskjell fra stikklomme
Eksempel
  • et rødt skjørt med gule utenpålommer
Artikkelside

stikklomme

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som en del av plagget;
til forskjell fra utenpålomme
Eksempel
  • en jakke med stikklommer;
  • stikklommene på buksa
Artikkelside

harlekindrakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

drakt som er sydd sammen av forskjellige lapper i sterke farger
Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

  2. bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, av lågtysk tuch; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff
    Døme
    • kjøpe 2 m tøy til nytt skjørt
  2. klesplagg eller anna sydd av tøy (2, 1)
    Døme
    • vask av tøy;
    • stryke tøy;
    • han stilte i fint tøy
Artikkelside

applikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aplikasjoˊn

Opphav

frå latin; jamfør applikere og applisere

Tyding og bruk

  1. det å applikere;
    påsying, påfesting
    Døme
    • applikasjon og broderi;
    • drive med applikasjon
  2. tøystykke sydd på eit anna stoff som pynt
    Døme
    • lua har applikasjonar i raudt;
    • applikasjonen kan syast på for hand eller med maskin
  3. det å applisere;
    Døme
    • applikasjon av teorien på eit materiale;
    • eitt verktøy, mange applikasjonar
  4. i IT: programvare, særleg på mobile einingar;
    jamfør app
    Døme
    • last ned dei applikasjonane du vil ha på mobilen din
Artikkelside

sy ut

Tyding og bruk

gjere vidare ved hjelp av saum;
Sjå: sy
Døme
  • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin;
Døme
  • eg skal sy ei skjorte;
  • ho syr helst på maskin;
  • han fekk sydd seg ei bukse;
  • kan du sy i ein knapp for meg?
  • eg må få skoen sydd hos ein skomakar;
  • kuttet i panna måtte syast

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjere trongare ved hjelp av saum
    • sy inn buksa for at ho skal passe i livet
  • sy ned
    gjere lengre ved hjelp av saum
    • kjolen har ekstra stoff i falden slik at ein kan sy han ned
  • sy om
    endre ved hjelp av saum;
    bruke tøy som tidlegare har vore brukt til noko anna, til å sy noko nytt
    • eg sydde frakken om til ei jakke
  • sy opp
    gjere kortare ved hjelp av saum
    • vi må sy opp buksa
  • sy saman
    1. feste saman med saum
      • sy saman ei flengje i jakka
    2. få noko til å hengje saman;
      få noko til å bli som det skal
      • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
  • sy ut
    gjere vidare ved hjelp av saum
    • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

sirskjole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjole sydd av sirs
Artikkelside

utanpålomme, utapålomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lomme (1) sydd fast på utsida av eit plagg;
til skilnad frå stikklomme
Døme
  • ein blå shorts med kvite utanpålommer
Artikkelside

stikklomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ofte skrå) lomme (1) som er sydd inn som ein del av plagget;
til skilnad frå utanpålomme
Døme
  • et skjørt med stikklommer;
  • stikklommene på buksa
Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  2. hard, steinete grunn;
  3. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  4. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau
Artikkelside

lomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
    Døme
    • ha pengar på lomma;
    • stikke handa ned i lomma
  2. mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei lomme (1))
    Døme
    • pengeboka har ei lomme for setlar;
    • olja ligg ofte i lommer i sandsteinen

Faste uttrykk

  • grave djupt i lomma
    betale (vel) mykje
  • ha i lomma
    kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
  • ha sigeren i lomma
    ha vunne eller vere nær ved å vinne
  • kjenne som si eiga lomme
    kjenne svært godt
    • han kjenner Paris som si eiga lomme
  • putte/stikke i eiga lomme
    tileigne seg på ulovleg vis
    • han putta pengane i si eiga lomme;
    • leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
  • stå med hendene i lomma
    sjå på utan å gjere noko
  • vere i lomma på
    vere bunden eller avhengig av;
    bli kontrollert
    • vere i lomma på politikarane
Artikkelside