Nynorskordboka
saum 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein saum | saumen | saumar | saumane |
Opphav
norrønt saumr; samanheng med syTyding og bruk
- det å sy
Døme
- drive med saum;
- lære seg saum
- syarbeid
- sitje med ein saum
- samanhengande rad av sting
Døme
- buksa gjekk opp i saumen
- samanveksingslinje i bein
- saumen i hjerneskallen
- i overført tyding:
- gå etter i saumane – granske (noko(n)) kritisk