Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vagge

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie

Betydning og bruk

bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Eksempel
  • stå og vagge;
  • de satt og vagget fram og tilbake med hodet;
  • vagge langsomt framover;
  • hun vagget på føttene
  • brukt som adjektiv:
    • ha en vaggende gange
Artikkelside

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • steinen lar seg ikke rokke
  2. i overført betydning: bryte ned grunnlaget for;
    Eksempel
    • rokke ved den vedtatte lære;
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

råkenrål´l

Opphav

engelsk ‘rugge og rulle’

Betydning og bruk

(dans til) jazzpåvirket popmusikk med markert, svingende rytme som oppstod i USA i 1950-årene
Eksempel
  • spille rock and roll
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Betydning og bruk

musikk kjennetegnet av en markert firedelt takt, røft lydbilde og oftest bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Eksempel
  • musikk i grenselandet mellom rock og jazz
Artikkelside

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. duve opp og ned;
    Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

vogging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg opp og ned eller fra side til side
    Eksempel
    • togets vogging på skinnene
  2. det å rugge (særlig barn), for eksempel i en vogge
    Eksempel
    • storesøster er ekspert på vogging og barnepass
Artikkelside

rugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rugge
Eksempel
  • rytmisk rugging med kroppen;
  • etter litt rugging løsnet steinen
Artikkelside

rige

verb

Betydning og bruk

svinge hit og dit;
Artikkelside

rigle

verb

Betydning og bruk

stå ustøtt;
vakle, rugge
Artikkelside

ruggestol

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • han vagga langsamt framover;
  • dei sat og vagga fram og tilbake med hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • ha ei vaggande gonge
Artikkelside

uruggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å rugge;
urikkeleg, stø
Døme
  • ho er uruggeleg i saka;
  • ei uruggeleg kraft
Artikkelside

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykkje (1

Tyding og bruk

  1. flytte på;
    Døme
    • rokke på steinen;
    • lasset var ikkje til å rokke
  2. i overført tyding: bryte ned grunnlaget for;
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar
Artikkelside

rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

råkenrål´l

Opphav

frå engelsk ‘rugge og rulle’

Tyding og bruk

(dans til) jazzpåverka popmusikk med markert, svingande rytme som kom opp i USA i 1950-åra
Døme
  • danse rock and roll
Artikkelside

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Tyding og bruk

musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
  • eit nytt og lovande band innanfor rocken
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

gigle

gigla

verb

Opphav

samanheng med geie

Tyding og bruk

stå laust eller ustøtt;
Døme
  • stå og gigle

Faste uttrykk

  • gigle opp
    setje opp (noko) så det står ustøtt
Artikkelside

vogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å røre seg opp og ned eller frå side til side
    Døme
    • vogging av overkroppen
  2. det å rugge (særleg barn), til dømes i ei vogge
    Døme
    • vere oppteken med bleieskift og vogging
Artikkelside

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg
Artikkelside

valtre

valtra

verb

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

velte, dette i koll;
gå ustøtt, vagge, rugge
Døme
  • valtre som ei gås
Artikkelside