Nynorskordboka
vege 2
vega
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vegaå vege | veg | vog | har vege | veg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vegen + substantiv | vege + substantiv | den/det vegne + substantiv | vegne + substantiv | vegande |
Opphav
norrønt vegaTyding og bruk
- fastsetje, finne ut vekta av
Døme
- helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
- vege slaktet;
- vege seg;
- vege opp 5 kg poteter
- i overført tyding:
- vege fleire omsyn mot kvarandre
- ha ei viss vekt, tyngd
Døme
- pakka veg 2 kg;
- vege over 70 kg
- hennar meining veg tungt;
- alle føremonene veg opp denne ulempa
- lyfte, heve med våg (1, 1)
Døme
- vege opp ein stein
- liggje ustøtt
Døme
- stokken ligg og veg
Faste uttrykk
- bli vegen og funnen for lettbli vurdert og avvist
- vege orda sinevere varsam med det ein seier