Bokmålsordboka
rokke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rokke | rokker | rokka | har rokka | rokk! |
| rokket | har rokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rokka + substantiv | rokka + substantiv | den/det rokka + substantiv | rokka + substantiv | rokkende |
| rokket + substantiv | rokket + substantiv | den/det rokkede + substantiv | rokkede + substantiv | |
| den/det rokkete + substantiv | rokkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med rykkeBetydning og bruk
Eksempel
- lasset var ikke til å rokke;
- sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
- bli usikker, la seg overtale
Eksempel
- ikke la seg rokke i sin overbevisning
- forandre, svekke, undergrave
- rokke ved den vedtatte lære