Bokmålsordboka
rikke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rikke | rikker | rikka | har rikka | rikk! |
rikket | har rikket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rikka + substantiv | rikka + substantiv | den/det rikka + substantiv | rikka + substantiv | rikkende |
rikket + substantiv | rikket + substantiv | den/det rikkede + substantiv | rikkede + substantiv | |
den/det rikkete + substantiv | rikkete + substantiv |
Opphav
samme opprinnelse som vrikkeBetydning og bruk
Eksempel
- det var umulig å rikke lasset;
- rikke på seg;
- sleden rikket seg ikke