Bokmålsordboka
rigle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rigle | rigler | rigla | har rigla | rigl!rigle! |
| riglet | har riglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rigla + substantiv | rigla + substantiv | den/det rigla + substantiv | rigla + substantiv | riglende |
| riglet + substantiv | riglet + substantiv | den/det riglede + substantiv | riglede + substantiv | |
| den/det riglete + substantiv | riglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stå ustøtt;
vakle, rugge