Bokmålsordboka
svaie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svaie | svaier | svaia | har svaia | svai! |
| svaiet | har svaiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svaia + substantiv | svaia + substantiv | den/det svaia + substantiv | svaia + substantiv | svaiende |
| svaiet + substantiv | svaiet + substantiv | den/det svaiede + substantiv | svaiede + substantiv | |
| den/det svaiete + substantiv | svaiete + substantiv | |||
Opphav
fra nederlandsk; lavtyskBetydning og bruk
- svinge hit og dit
Eksempel
- trærne, stråene svaiet i vinden
- om fartøy: ligge og svinge for vind og strøm