Bokmålsordboka
rugging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rugging | ruggingen | rugginger | ruggingene |
| hunkjønn | ei/en rugging | rugginga | ||
Betydning og bruk
det å rugge
Eksempel
- rytmisk rugging med kroppen;
- etter litt rugging løsnet steinen