Nynorskordboka
rokke 2
rokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rokkaå rokke | rokkar | rokka | har rokka | rokk!rokka!rokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rokka + substantiv | rokka + substantiv | den/det rokka + substantiv | rokka + substantiv | rokkande |
Opphav
samanheng med rykke (1Tyding og bruk
- rikke (2, rugge (2, 2), flytte på
Døme
- rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
- i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
Døme
- rokke ved gamle sanningar