Avansert søk

768 treff

Bokmålsordboka 364 oppslagsord

slottsgård, slottsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gård (1, 3) eller plass omgitt av bygningene på et slott
Eksempel
  • dronningen ventet i slottsgården;
  • kortesjen svingte inn porten og inn på slottsgården

usjenert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun forsynte seg av sigarettene hans på en usjenert måte
    • brukt som adverb:
      • synge helt usjenert
  2. som ligger for seg selv uten forstyrrelser fra omgivelsene;
    Eksempel
    • tomta var helt usjenert av trafikken;
    • finne en usjenert plass å bade
    • brukt som adverb:
      • huset ligger usjenert til

stent

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; etter navnet til den engelske tannlegen Charles Thomas Stent, 1807–85

Betydning og bruk

i medisin: lite rør som holder vev på plass under tilheling eller som holder et trangt parti i blodkar eller hulrom i kroppen åpent

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • de har rettet ut gulvet;
    • vegvesenet retter ut ujevnhetene i veien;
    • rett deg opp!
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • de rettet oppmerksomheten mot scenen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette opp feilene;
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

vant 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane med noe
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt;
    • jeg er vant med mye bråk
  2. som har erfaring;
    Eksempel
    • vante snekkere får arbeid;
    • de renser fisken med vant hånd
  3. som er alminnelig;
    som skjer ofte;
    Eksempel
    • finne sin vante plass;
    • arbeidet gikk sin vante gang

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor

valse opp med

Betydning og bruk

valse 3

verb

Opphav

av vals (1

Betydning og bruk

  1. gå eller løpe omkring;
    Eksempel
    • jeg valset rundt i bare pyjamas

Faste uttrykk

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • jeg fant hammeren i boden;
    • de finner ikke veien;
    • har dere funnet en plass å spise?
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    1. bli et par
    2. bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

Nynorskordboka 404 oppslagsord

slottsgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard (3) eller plass omgjeven av bygningane på eit slott
Døme
  • dronninga venta i slottsgarden;
  • bilen køyrde gjennom porten og inn på slottsgarden

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

usjenert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan sjenanse;
    Døme
    • snakke på ein usjenert måte
    • brukt som adverb:
      • stå og kysse heilt usjenert
  2. som ligg for seg sjølv utan forstyrring frå omgjevnadene;
    Døme
    • finne ein usjenert plass å bade
    • brukt som adverb:
      • hytta ligg usjenert til

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: tillata

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • lova tillèt ikkje drikking på offentleg plass;
    • her om dagen tillét læraren elevane å vere inne i friminuttet;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • han rettar seg opp før han snakkar;
    • no har dei retta ut golvet
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til;
    • fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite

vand 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere vand til hardt arbeid;
    • dei er vande med mykje trening
  2. som har røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får arbeid;
    • bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
  3. som hender ofte;
    som er alminneleg;
    Døme
    • finne sin vande plass;
    • arbeidet gjekk sin vande gang

Faste uttrykk

  • vere godt vand
    ha pleidd å leve under gode tilhøve;
    vere bortskjemd
    • dei er godt vande etter den lange ferien

valse opp med

Tyding og bruk

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

  1. gå eller springe omkring;
    Døme
    • eg valsa rundt i berre underbuksa

Faste uttrykk