Nynorskordboka
tillate
tillata
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tillate | tillet | tillet | har tillate | tillat! |
| tillèt | tillét |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tillaten + substantiv | tillate + substantiv | den/det tillatne + substantiv | tillatne + substantiv | tillatande |
Opphav
kanskje etter lågtysk tolaten, jamfør norrønt láta til; som I lateTyding og bruk
- gje løyve til, la få lov;la skje
Døme
- tillate folk å seie det dei meiner;
- røyking er ikkje tillate;
- tillat meg å bryte inn ein augeblink;
- dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
- gje høve til
- eg reiser, om vêret tillèt det
- refleksivt: gjere seg så fri, driste seg til
Døme
- ho tillèt seg kva som helst