Nynorskordboka
tillate
tillata
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tillataå tillate | tillet | tillet | har tillate | tillat! |
| tillèt | tillét |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tillaten + substantiv | tillate + substantiv | den/det tillatne + substantiv | tillatne + substantiv | tillatande |
Opphav
etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta tilTyding og bruk
- gje løyve til;la få lov
Døme
- tillate folk å seie det dei meiner;
- røyking er ikkje tillate;
- dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
- brukt som adjektiv:
- den høgaste tillatne farten
- gje høve til
Døme
- eg reiser, om vêret tillèt det
Faste uttrykk
- tillate seggjere seg så fri;
driste seg til- ho tillèt seg kva som helst;
- tillat meg å bryte inn ein augeblink