Artikkelside

Nynorskordboka

van 3

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
vanvantvanevane

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn