Artikkelside

Nynorskordboka

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein brukbrukenbrukarbrukane
inkjekjønneit brukbruketbrukbruka

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar