Bokmålsordboka
sprade 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprade | sprader | sprada | har sprada | sprad! |
| spradet | har spradet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprada + substantiv | sprada + substantiv | den/det sprada + substantiv | sprada + substantiv | spradende |
| spradet + substantiv | spradet + substantiv | den/det spradede + substantiv | spradede + substantiv | |
| den/det spradete + substantiv | spradete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med sprelleBetydning og bruk
drive rundt eller promenere (for å ta seg ut)
Eksempel
- hun sprader rundt i lekre kjoler;
- han spradet inn på scenen