Bokmålsordboka
sprelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprelle | spreller | sprella | har sprella | sprell! |
| sprellet | har sprellet | |||
| sprelte | har sprelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprella + substantiv | sprella + substantiv | den/det sprella + substantiv | sprella + substantiv | sprellende |
| sprellet + substantiv | sprellet + substantiv | den/det sprellede + substantiv | sprellede + substantiv | |
| den/det sprellete + substantiv | sprellete + substantiv | |||
| sprelt + substantiv | sprelt + substantiv | den/det sprelte + substantiv | sprelte + substantiv | |
Opphav
av sprade (2Betydning og bruk
gjøre livlige bevegelser med lemmer og kropp
Eksempel
- barnet lå og sprellet på golvet;
- fisken spreller i garnet