Bokmålsordboka
stent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stent | stenten | stenter | stentene |
Opphav
fra engelsk; etter navnet til den engelske tannlegen Charles Thomas Stent, 1807–85Betydning og bruk
i medisin: lite rør som holder vev på plass under tilheling eller som holder et trangt parti i blodkar eller hulrom i kroppen åpent