Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

bydende

adjektiv

Opphav

av by (3

Betydning og bruk

  1. myndig, bestemt
    Eksempel
    • snakke med bydende stemme;
    • ha et bydende vesen;
    • hun gjorde en bydende bevegelse med armen
  2. absolutt, tvingende
    Eksempel
    • det er bydende nødvendig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)
Artikkelside

dominerende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dominerende far;
    • hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
  2. Eksempel
    • de dominerende kretser i norsk kulturliv;
    • dominerende trekk i motebildet;
    • bygget virker dominerende i landskapet;
    • den fargen blir for dominerende
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Eksempel
    • dominerende gen
Artikkelside

attakk

substantiv intetkjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; se attakkere

Betydning og bruk

  1. plutselig, voldsomt angrep (1)
    Eksempel
    • gjøre et overraskende attakk
  2. plutselig utbrudd av sykdom;
    Eksempel
    • forebygge nye attakker
  3. presis og kraftfull innledning av musikalsk stykke eller passasje (4);
    kraftfull musikkstil
    Eksempel
    • imponere med et myndig attakk i stemmen
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Uttale

også umynˊ-

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

lågalder

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-

Tyding og bruk

myndig alder
Døme
  • lågalderen i Noreg er 18 år

Faste uttrykk

  • kriminell lågalder
    alder ein person må ha for å kunne bli straffa for brotsverk, i Noreg 15 år
  • seksuell lågalder
    alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med han eller henne ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år
Artikkelside

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av latin computare ‘rekne saman’

Tyding og bruk

  1. som blir betalt med kontantar
    Døme
    • kontant betaling
  2. snøgg og stø;
    Døme
    • eit kontant svar;
    • vere kontant
    • brukt som adverb:
      • setje ballen kontant i mål

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
Artikkelside

bestemd, bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊd eller  bestemˊt

Opphav

av bestemme

Tyding og bruk

  1. fast(sett);
    Døme
    • på ein bestemd dag;
    • ho gjorde det utan nokon bestemd grunn;
    • ete til bestemde tider
  2. Døme
    • gje eit bestemt svar;
    • vere fast og bestemd;
    • ha bestemde meiningar;
    • gå med bestemde skritt
    • brukt som adverb:
      • setje seg bestemt imot noko;
      • det trur eg bestemt ikkje

Faste uttrykk

  • på det mest bestemde
    på det sterkaste
Artikkelside

myndigrettsalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder da ein blir myndig (1);
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Døme
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Døme
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)
Artikkelside

formyndar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk -mynder; samanheng med myndig

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for verje (1, 1)
  2. i overført tyding: person eller instans som bestemmer over nokon
    Døme
    • opptre som politisk formyndar
Artikkelside

bydande

adjektiv

Opphav

av by (2

Tyding og bruk

myndig (2), bestemd
Døme
  • rope med bydande røyst;
  • eit bydande blikk;
  • ho veiftar bydande med fingrane
Artikkelside

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. myndig (2) åtferd;
    Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt;
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene
Artikkelside

myndigalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alder da ein blir myndig (1);
Døme
  • i 1979 vart myndigalderen i Noreg sett ned til 18 år
Artikkelside
Side 1 av 2