Bokmålsordboka
innkreve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkreve | innkrever | innkrevde | har innkrevd | innkrev! |
| innkrevet | har innkrevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innkrevd + substantiv | innkrevd + substantiv | den/det innkrevde + substantiv | innkrevde + substantiv | innkrevende |
| innkrevet + substantiv | innkrevet + substantiv | den/det innkrevede + substantiv | innkrevede + substantiv | |
| den/det innkrevete + substantiv | innkrevete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forlange at noe blir betalt;
kreve inn
Eksempel
- innkreve årskontingenten
- brukt som adjektiv
- innkrevde bompenger