Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
152 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

stoffrull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • klippe tre meter tøy fra en stoffrull
Artikkelside

voksende

adjektiv

Betydning og bruk

som øker i størrelse, mengde, omfang og lignende;
Eksempel
  • voksende problemer;
  • de raskest voksende økonomiene;
  • det er best å klippe skjegget på voksende måne
Artikkelside

stekke

verb

Opphav

beslektet med stakket

Betydning og bruk

klippe kortere;
beskjære

Faste uttrykk

  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
Artikkelside

afro

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør afro-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klippe håret i konservativ afro;
    • en dame med slengbukser og afro
  2. musikkform med afroamerikanske røtter
    Eksempel
    • danse til samba, reggae, afro eller hip-hop
Artikkelside

beskjære 1

verb

Uttale

beskjæˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skjære til, klippe i fasong
    Eksempel
    • beskjære en hekk;
    • beskjære et tre
  2. i overført betydning: redusere
    Eksempel
    • budsjettet ble kraftig beskåret;
    • utgiftene ble kraftig beskåret
Artikkelside

trimme

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

  1. sette i god stand
    Eksempel
    • trimme organisasjonen før høysesongen
  2. justere for å få maksimal yteevne (også til et ulovlig høyt nivå)
    Eksempel
    • trimme en motor
  3. drive lettere trening;
    Eksempel
    • hun trimmer hver kveld
  4. Eksempel
    • trimme skjegget;
    • han trimmer hekken

Faste uttrykk

  • trimme seilene
    stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

snøye

verb

Opphav

norrønt sneyða

Betydning og bruk

gjøre snau (2, 1);
klippe eller hogge ned
Eksempel
  • snøye av hvert eneste strå;
  • de tok med øksa og snøyde hele skogen
Artikkelside

snittmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdiglaget papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;
Artikkelside

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet
Artikkelside

stoffrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • klippe to meter tøy frå stoffrullen
Artikkelside

style

styla

verb

Uttale

staile

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

gje ein bestemd stil (4);
pynte, fikse på
Døme
  • klippe og style håret før bryllaupet;
  • jobben hans er å møblere og style bustader
Artikkelside

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

  1. hogge toppen (av tre);
    hogge ned tre
  2. skjere ned;
    klippe
    Døme
    • styve greinene på frukttre
  3. fly eller gli i lufta med strake, rolege venger
Artikkelside

trimme

trimma

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

  1. setje i god stand
    Døme
    • trimme organisasjonen før høysesongen
  2. justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulovleg høgt nivå)
    Døme
    • trimme ein motor
  3. drive lettare trening;
    Døme
    • trimme tre gonger i veka
  4. Døme
    • trimme pelsen på puddelen;
    • han trimmar hekken
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som verkar livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    1. avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    2. i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

snøye 2

snøya

verb

Opphav

norrønt sneyða

Tyding og bruk

klippe eller hogge ned
Døme
  • heile området snøydde eg av med øksa og saga
Artikkelside

snittmønster

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ferdiglaga papirmønster til å klippe tøy eller stoff etter;
Artikkelside

tonsur

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin tonsura; av latin tondere ‘klippe’

Tyding og bruk

glattraka parti av hovudet på katolske geistlege
Døme
  • munkane hadde tonsur
Artikkelside