Bokmålsordboka
snau 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snau | snaut | snaue | snaue |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| snauere | snauest | snaueste |
Opphav
norrønt snauðrBetydning og bruk
- ikke fullt, noe mindre enn, knapp
Eksempel
- om en snau uke;
- dressen var i snaueste laget
- som adverb:
- ha snaut med penger;
- regne for snaut;
- det var snaut noen som visste om det;
- det var snaut, snaut 100 personer til stede
Faste uttrykk
- klippe seg snauklippe håret helt kort