Bokmålsordboka
beskjære 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beskjære | beskjærer | beskar | har beskåret | beskjær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beskåren + substantivbeskåret + substantiv | beskåret + substantiv | den/det beskårne + substantiv | beskårne + substantiv | beskjærende |
Uttale
beskjæˊreOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- skjære til, klippe i fasong
Eksempel
- beskjære en hekk – klippe for å gi en bestemt form eller for å gjøre kraftigere;
- beskjære et tre
- i overført betydning: redusere
Eksempel
- budsjettet ble kraftig beskåret;
- utgiftene ble kraftig beskåret