Bokmålsordboka
stekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stekke | stekker | stekka | har stekka | stekk! |
| stekket | har stekket | |||
| stekte | har stekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stekka + substantiv | stekka + substantiv | den/det stekka + substantiv | stekka + substantiv | stekkende |
| stekket + substantiv | stekket + substantiv | den/det stekkede + substantiv | stekkede + substantiv | |
| den/det stekkete + substantiv | stekkete + substantiv | |||
| stekt + substantiv | stekt + substantiv | den/det stekte + substantiv | stekte + substantiv | |
Opphav
beslektet med stakketBetydning og bruk
klippe kortere;
beskjære
Faste uttrykk
- stekke/klippe vingene påkue, hemme
- målet er å stekke vingene på ham;
- vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene