Bokmålsordboka
stiple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiple | stipler | stipla | har stipla | stipl!stiple! |
| stiplet | har stiplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stipla + substantiv | stipla + substantiv | den/det stipla + substantiv | stipla + substantiv | stiplende |
| stiplet + substantiv | stiplet + substantiv | den/det stiplede + substantiv | stiplede + substantiv | |
| den/det stiplete + substantiv | stiplete + substantiv | |||
Opphav
gjennom engelsk; fra nederlandsk av stip ‘punkt’Betydning og bruk
markere med korte streker
Eksempel
- stiple en linje