Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

intrigemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (

Betydning og bruk

person som (ofte) lager intriger;

intrigant 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

intrigant ( person

beregnende

adjektiv

Uttale

beregˊnende

Opphav

Betydning og bruk

egoistisk, intrigant (

Eksempel

en slu og beregnende fyr

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bereknande

adjektiv

Uttale

berekˊnande

Opphav

Tyding og bruk

sløg, utkropen, egoistisk, intrigant (

Døme

ein slu og bereknande fyr

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (

Tyding og bruk

brukt i adjektiv som fortel om veremåte;

i ord som dominant ( og intrigant (

-ant 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som -ant (; jamfør -ent (

Tyding og bruk

suffiks brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap;

i ord som intrigant ( og mutant (

intrigant 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intrigant ( person

intrigemakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

person som (ofte) lagar intrigar;