Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
253 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

vekterrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rop fra en vekter (1) om klokkeslett og vindretning eller om brann
Artikkelside

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter
Artikkelside

unødig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Eksempel
  • skape unødig engstelse;
  • unngå unødig risiko for brann;
  • dyr som blir påført unødige lidelser
  • brukt som adverb:
    • arbeidet skapte unødig mye støy
Artikkelside

brann i rosenes leir

Betydning og bruk

stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig;
Se: rose
Eksempel
  • saken skapte brann i rosenes leir
Artikkelside

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

totalskade 2

verb

Betydning og bruk

ødelegge fullstendig ved brann, vann eller lignende
Eksempel
  • huset ble totalskadd ved brann
Artikkelside

totalskade 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fullstendig ødeleggelse som følge av brann eller lignende
Eksempel
  • flere hus fikk totalskader i brannen
Artikkelside

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    • nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg
Artikkelside

brannfelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der det er vanskelig å slukke en brann og som mangler rømningsveier
    Eksempel
    • bygningen er karakterisert som en brannfelle
  2. ting som det kan oppstå brann i
    Eksempel
    • fett i kjøkkenviften er en potensiell brannfelle
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

vektarrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: rop frå ein vektar (1) om klokkeslett og vindretning eller om brann
Artikkelside

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: offentleg tilsett vaktperson som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;
    Døme
    • jobbe som vektar
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

ete hatten sin

Tyding og bruk

brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak;
Sjå: ete, hatt
Døme
  • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
Artikkelside

brann i rosenes leir

Tyding og bruk

stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg;
Sjå: rose
Døme
  • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

totalskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fullstendig øydeleggjing som følgje av brann eller liknande
Døme
  • fleire bilar fekk totalskadar i storbrannen
Artikkelside

toppserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form, i Noreg: øvste divisjon (4) i kvinnefotball
    Døme
    • Brann ligg øvst i Toppserien
  2. øvste divisjon (4) i ein del lagidrettar;
    Døme
    • laget ligg midt i den brasilianske toppserien
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside