Artikkelside

Bokmålsordboka

vekter

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en vekter	vekteren	vektere	vekterne

Opphav

fra lavtysk, tysk; beslektet med vakt (

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig vaktmann som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut tid og vindretning
vaktmann;
person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap