Artikkelside

Nynorskordboka

svi 1, svide 1

svida

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å svi	svir	svei	har svidd	svi!
			har svide
			har svidt
å svidaå svide	svid	sveid	har svidd	svid!
			har svide
			har svidt

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
svidd + substantiv	svidd + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv	svidande
sviden + substantiv	svide + substantiv	den/det svidne + substantiv	svidne + substantiv
svidd + substantiv	svidt + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv
svidd + substantiv	svidd + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv
sviden + substantiv	svide + substantiv	den/det svidne + substantiv	svidne + substantiv
svidd + substantiv	svidt + substantiv	den/det svidde + substantiv	svidde + substantiv

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

bli litt brend
Døme
- grauten sveid
bite, stikke (2
Døme
- nordavinden sveid i andletet
- gjere vondt
  såret sveid;
  få ei bot, straff som svir;
  ord som svir;
  det sveid i hjartet
- i presens partisipp:
  ein svidande urett – lei, stygg
svi (2

Faste uttrykk

få svi
bøte, lide for noko
no skal han få svi for det han gjorde!
svi av
tørke opp, visne;
transitivt: bruke opp, øyde
svi av millionar på uteliv