Nynorskordboka
ergre
ergra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ergraå ergre | ergrar | ergra | har ergra | ergr!ergra!ergre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ergra + substantiv | ergra + substantiv | den/det ergra + substantiv | ergra + substantiv | ergrande |
Opphav
frå tysk; av argTyding og bruk
gjere ergerleg (2);
Døme
- det ergra han at dei alltid kom for seint
Faste uttrykk
- ergre segirritere seg
- dei ergra seg over all trafikken