Nynorskordboka
forbrenne 1
forbrenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbrennaå forbrenne | forbrenn | forbrann | har forbrunne | forbrenn! |
| forbrenner | forbrende | har forbrent | ||
| forbrente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forbrunnen + substantiv | forbrunne + substantiv | den/det forbrunne + substantiv | forbrunne + substantiv | forbrennande |
| forbrend + substantiv | forbrent + substantiv | den/det forbrende + substantiv | forbrende + substantiv | |
| forbrent + substantiv | den/det forbrente + substantiv | forbrente + substantiv | ||
Opphav
frå lågtysk; av for- (2Tyding og bruk
- brenne opp
Døme
- tørr ved forbrenn lett;
- karbonet har forbrunne til karbondioksid
- binde seg med eit anna stoff, særleg oksygen, i ein kjemisk prosess med varmeutvikling
Døme
- næringsstoffa forbrann i kroppen