Nynorskordboka
flamme 2
flamma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flammaå flamme | flammar | flamma | har flamma | flam!flamma!flamme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flamma + substantiv | flamma + substantiv | den/det flamma + substantiv | flamma + substantiv | flammande |
Tyding og bruk
- brenne med lysande flamme (1, 1);
Døme
- bålet flamma
- lyse opp (med raude og gule fargar)
Døme
- sola flammar over øya
- syne teikn på sterk affekt;jamfør flammande
Døme
- auga flamma av raseri
- flette (band) i mange fargar
Faste uttrykk
- flamme opp
- ta til å brenne kraftig igjen
- brannen flammar opp;
- bålet flamma opp att
- ta til med ny styrke;
brått og kraftig kome til syne- sinne og hat flamma opp;
- krigen flamma opp att;
- det flamma opp ein ilter debatt i partiet
- brått syne teikn på sterk affekt
- auga flamma opp