Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller justere noe ved å snu eller vri på mekanisme
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. tvinge, presse, trykke
    Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været;
    • skuta ble skrudd ned av drivisen

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av apparat ved å vri eller trykke på bryter eller knott
    • skru av lyset;
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjøre nivå lavere eller mer dempet
    • skru ned lyden;
    • skru ned parafinlampe
  • skru opp
    • gjøre nivå høyere ved å snu eller vri på knott eller lignende
      • skru opp volumet;
      • skru opp parafinlampa
    • få til å stige;
      øke (1)
      • skru opp prisene
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykke på bryter, knott eller lignende
    • skru på fjernsynet
  • skru sammen
    sette sammen med skruer

trekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap til å skru eller trekke opp med
Eksempel
  • trekkeren på klokka

skrustikke, skruestikke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i en skrustikke
    helt fast
    • han holdt henne som i en skruestikke

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)

skruemutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mutter (2 til å skru inn på skrue

treskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med spiss til å skru i tre

bryter

substantiv hankjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. person som driver med bryting (3)
  2. person som bryter en avtale, regel eller lignende
  3. mekanisme til å slå noe av og på med, særlig elektrisk strøm
    Eksempel
    • det er bare å skru på en bryter
  4. innretning som bryter noe

Nynorskordboka 7 oppslagsord

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (1

Tyding og bruk

  1. dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
    Døme
    • skru av ei hengsle;
    • skru i ein skrue
  2. setje i roterande rørsle
    Døme
    • skru ballen i mål
  3. presse, trykkje, tvinge
    Døme
    • skuta vart skrudd ned av drivisen;
    • skru prisane i vêret;
    • skru utviklinga attende

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjera nivå mindre eller lågare
    • skru ned ei parafinlampe
  • skru opp
    • gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
      • skru opp volumet;
      • skru opp ei parafinlampe
    • få til å stige
      • skru opp prisane
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
    • skru på fjernsynet
  • skru saman
    setje saman med skruar

trekkjar, trekkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap til å skru eller trekkje opp med
Døme
  • trekkjaren på klokka

skruestikke, skrustikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

reiskap av stål til å skru fast eit arbeidsstykke i

Faste uttrykk

  • som i ei skruestikke
    heilt fast
    • ho satt fast som i ei skruestikke

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

treskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue med spiss til å skru i tre

skrumutter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mutter (2 til å skru inn på ein skrue

brytar

substantiv hankjønn

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. person som driv med bryting (3)
  2. person som bryt ei avtale, ein regel eller liknande
  3. mekanisme til å slå noko av og på med, særleg elektrisk straum
    Døme
    • det er berre å skru på ein brytar
  4. innretning som bryt noko