Nynorskordboka
brytar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein brytar | brytaren | brytarar | brytarane | 
Opphav
av bryteTyding og bruk
- person som driv med bryting (3)
 - person som bryt ei avtale, ein regel eller liknande
- som etterledd i ord som
 - lovbrytar
 - streikebrytar
 
 - mekanisme til å slå noko av og på med, særleg elektrisk straum
Døme
- det er berre å skru på ein brytar
 
- som etterledd i ord som
 - straumbrytar
 
 - innretning som bryt noko
- som etterledd i ord som
 - bølgjebrytar