Avansert søk

246 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

utid

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

  1. med gammel dativform i forbindelsen
    Eksempel
    • snakke i utide

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    stadig vekk
  • i utide
    på et upassende tidspunkt, uten hensikt eller grunn

uthogging, uthugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å hogge ut, vekk
Eksempel
  • uthogging av skogen

uthogd, uthugd, uthugget

adjektiv

Betydning og bruk

som er hogd ut, vekk
Eksempel
  • uthogd skog

utflytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har flyttet vekk
Eksempel
  • bygda har mange utflyttere

utflyttet, utflytta

adjektiv

Betydning og bruk

som substantiv:;
som har flyttet vekk
Eksempel
  • de utflyttede fikk store tilpasningsproblemer

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut!vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produktertil utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket!si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen uthele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut og inn hos noen
    være stadig gjest hos (noen)
  • gå ut
    også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    ha et godt, sunt utseende
  • vite verken ut eller inn
    ikke ha noen utvei, se vite

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk ‘være sky overfor’, egentlig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Betydning og bruk

refleksivt: skamme seg
Eksempel
  • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier

unnkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entkommen

Betydning og bruk

komme seg vekk fra, unnslippe
Eksempel
  • han unnkom fra fengselet

tørke 2

verb

Opphav

norrønt þurka, av tørr

Betydning og bruk

  1. gjøre tørr;
    jamfør tørre (1
    Eksempel
    • tørke korn, tøy, håret
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • tørket kjøtt, fisk, frukt;
      • sola tørker ut huden;
      • én vasker (opp) og én tørker
  2. fjerne (med klut eller lignende)
    Eksempel
    • tørke støv;
    • tørke (vekk) tårene;
    • tørke (smulene) av bordet;
    • tørke opp vannet
    • i overført betydning:
      • tørke av seg fliretslutte å flire
  3. bli tørr
    Eksempel
    • tøyet tørker fort i vinden;
    • malingen tørker sent;
    • bekken tørker inn, ut om sommeren

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (gulvet, benken) lett

teleskopord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forkortet ord der midtpartiet er tatt vekk, for eksempel ‘motell’ av ‘motorhotell’

Nynorskordboka 129 oppslagsord

avløpsleidning, avlaupsleidning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • leggje ned ei avløpsleidning

avløpsgrøft, avlaupsgrøft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft som leier vekk avløpsvatn
Døme
  • grave ei avløpsgrøft

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter

fossro

verb

Tyding og bruk

  1. ro (5, 1) så det fossar
  2. i overført tyding: snakke seg vekk frå eit vanskeleg emne
    Døme
    • fossro vekk frå utsegnene sine

visne

visna

verb

Opphav

norrønt visna; av visen

Tyding og bruk

  1. i botanikk: tørke (3, 3) bort
    Døme
    • blomstrane visna av vassløyse
  2. særleg om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne;
    skrumpe inn
    Døme
    • armen visna vekk av slaget;
    • vere så trøytt at føtene visnar;
    • bruke musklane så lite at dei visnar bort;
    • smilet visna bort

viske

viska

verb

Opphav

av visk (1

Tyding og bruk

  1. balle, tulle høy, halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje (krøtera)
  2. gni av;
    skrubbe, tørke ut
    Døme
    • viske vekk el. ut ein blyantstrek
    • i overført tyding:
      • tida viskar ut motsetnader

vips

interjeksjon

Opphav

lågtysk; samanheng med vippe (3

Tyding og bruk

Døme
  • vips, var jenta vekk!brått, med eitt

vinterveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som (berre) er farande om vinteren
    Døme
    • vintervegen over Fillefjell;
    • køyre vintervegen over Mjøsisen
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • vise vintervegen
    avvise nokon, jage nokon vekk

vinke

vinka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vanke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinke med handa;
    • vinke farvel (med eit lommetørkle);
    • vinke på ei drosje;
    • vinke til nokon;
    • vinke nokon av, vekk
  2. Døme
    • ære og vinning vinkar i det fjerne

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljugarbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokterenføyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk