Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
246 treff
Bokmålsordboka
117
oppslagsord
utid
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
med
gammel
dativform
i forbindelsen
Eksempel
snakke i utide
Faste uttrykk
i tide og utide
stadig vekk
i utide
på et upassende tidspunkt, uten hensikt
eller
grunn
Artikkelside
uthogging
,
uthugging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hogge ut, vekk
Eksempel
uthogging
av skogen
Artikkelside
uthogd
,
uthugd
,
uthugget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er hogd ut, vekk
Eksempel
uthogd
skog
Artikkelside
utflytter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har flyttet vekk
Eksempel
bygda har mange
utflyttere
Artikkelside
utflyttet
,
utflytta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som substantiv
:
;
som har flyttet vekk
Eksempel
de utflyttede fikk store tilpasningsproblemer
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap
eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se
vite
Artikkelside
unnse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘være sky overfor’,
egentlig
‘se vekk fra’
;
samme opprinnelse som
tysk
(
sich
)
entsehen
Betydning og bruk
refleksivt
: skamme seg
Eksempel
hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside
unnkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tysk
entkommen
Betydning og bruk
komme seg vekk fra, unnslippe
Eksempel
han unnkom fra fengselet
Artikkelside
tørke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurka
, av
tørr
Betydning og bruk
gjøre tørr
;
jamfør
tørre
(
1
I)
Eksempel
tørke
korn, tøy, håret
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
tørket
kjøtt, fisk, frukt
;
sola
tørker
ut huden
;
én vasker (opp) og én
tørker
fjerne (med klut
eller lignende
)
Eksempel
tørke
støv
;
tørke
(vekk) tårene
;
tørke
(smulene) av bordet
;
tørke
opp vannet
i overført betydning
:
tørke
av seg fliret
–
slutte å flire
bli tørr
Eksempel
tøyet
tørker
fort i vinden
;
malingen
tørker
sent
;
bekken
tørker
inn, ut om sommeren
Faste uttrykk
tørke over
vaske (gulvet, benken) lett
Artikkelside
teleskopord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forkortet ord der midtpartiet er tatt vekk,
for eksempel
‘motell’ av ‘motorhotell’
Artikkelside
Nynorskordboka
129
oppslagsord
avløpsleidning
,
avlaupsleidning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leidning
som leier vekk
avløpsvatn
;
avløpsrøyr
Døme
leggje ned ei avløpsleidning
Artikkelside
avløpsgrøft
,
avlaupsgrøft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøft
som leier vekk
avløpsvatn
Døme
grave ei avløpsgrøft
Artikkelside
bortetter
preposisjon
Opphav
av
bort
Tyding og bruk
bortover
;
(langs)etter
Døme
bortetter vegen
brukt som
adverb
: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
trille, rulle, fare bortetter
Faste uttrykk
og så bortetter
følgd av fleire liknande element
;
forkorting
osb.
skattar, avgifter og så bortetter
Artikkelside
fossro
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ro
(
5
V
, 1)
så det fossar
i overført tyding: snakke seg vekk frå eit vanskeleg emne
Døme
fossro vekk frå utsegnene sine
Artikkelside
visne
visna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
visna
;
av
visen
Tyding og bruk
i
botanikk
:
tørke
(
3
III
, 3)
bort
Døme
blomstrane visna av vassløyse
særleg
om kroppsdel: miste kraft, bli maktlaus, stivne
;
skrumpe inn
Døme
armen visna vekk av slaget
;
vere så trøytt at føtene visnar
;
bruke musklane så lite at dei visnar bort
;
smilet visna bort
Artikkelside
viske
viska
verb
Vis bøying
Opphav
av
visk
(
1
I)
Tyding og bruk
balle, tulle høy, halm saman i viskar
;
lage vondlar
Døme
viske og gje (krøtera)
gni av
;
skrubbe, tørke ut
Døme
viske vekk
el.
ut ein blyantstrek
i
overført tyding
:
tida viskar ut motsetnader
Artikkelside
vips
interjeksjon
Opphav
lågtysk
;
samanheng
med
vippe
(
3
III)
Tyding og bruk
Døme
vips, var jenta vekk!
–
brått, med eitt
Artikkelside
vinterveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som (berre) er farande om vinteren
Døme
vintervegen over Fillefjell
;
køyre vintervegen over Mjøsisen
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
vise vintervegen
avvise nokon, jage nokon vekk
Artikkelside
vinke
vinka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vanke
Tyding og bruk
veive
,
vifte
(
2
II
, 1)
Døme
vinke med handa
;
vinke farvel (med eit lommetørkle)
;
vinke på ei drosje
;
vinke til nokon
;
vinke nokon av, vekk
lokke
(
1
I)
Døme
ære og vinning vinkar i det fjerne
Artikkelside
viljug
,
villig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
viljugr
Tyding og bruk
budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
Døme
viljug
til å hjelpe
lett å be, lydig
flink og
viljug
–
arbeidsvillig
;
følgje
viljug
med til dokteren
–
føyeleg
;
viljug
vedgå noko
om plante: som gror lett
;
om hodyr: som let seg pare
ein
viljug
sort
;
kua er
viljug
i
samansetningar
: som er slik som førsteleddet nemner
til dømes
læreviljug
smørjeviljug
Faste uttrykk
villig vekk
i
uttrykk
et
ofte, gjerne
fisken beit
viljug
vekk
;
det hender
viljug
vekk
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100