Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
94
oppslagsord
treg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tregr
eigenleg
‘fast, hard’
Tyding og bruk
som verkar dårleg
;
langsam
,
sein
som
adverb
:
arbeidet går tregt
som er vanskeleg å setje i rørsle
;
seig
,
trå
(
2
II)
dum
,
seintenkt
Døme
vere treg i tankegangen
Faste uttrykk
treg mage
forstopping
treg masse
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle el. retning utan påverknad frå noko anna
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
terskelverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minimumsstyrke som må til for at ein påverknad skal merkast
eller
gje ein viss verknad
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
dørstokk
;
òg i
overført tyding
: byrjing, innleiing, særleg i
uttrykk
:
Døme
stå på
terskelen
til (noko nytt)
langvoren høgd
eller
rygg under vatn (
til dømes
tvers over ein fjord)
;
(kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Artikkelside
taksis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
taxis
;
jamfør
-takse
Tyding og bruk
rørsle i ei bestemt lei hos somme lågtståande organismar som reaksjon på ytre påverknad
Artikkelside
svesisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
svecus
‘svensk’
eller
Svecia
‘Sverige’
Tyding og bruk
ord
eller
vending som kjem av svensk påverknad,
eller
som er lån frå svensk
Artikkelside
stimulus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytre påverknad (som løyser ut ein reaksjon)
Artikkelside
sprengstoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
emne, stoff, to som etter ytre påverknad kan lage store gassmengder på svært stutt tid
Døme
eit sprengstoff kan vere kjemisk, kjernefysisk el. mekanisk
;
køyretøy som transporterer sprengstoff, skal føre raudt flagg
i
overført tyding
: ømtolig emne
det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget
Artikkelside
smitte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
‘flekk, skit’
Tyding og bruk
overføring av smittestoff
;
infeksjon
Døme
smitte ved beinveges kontakt er opphav til sjukdomen
smittestoff
Døme
smitten breidde seg med drikkevatnet
farge som er påført ved kontakt
Døme
flekkene er smitte frå trykksverta
(dårleg) innverknad, påverknad
Døme
ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar
Artikkelside
sjølv
2
II
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjalfr
Tyding og bruk
til eit
substantiv
eller
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg, i eigen person
;
aleine
(1)
, utan påverknad utanfrå
Døme
han, ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
vere tolmodet sjølv
–
vere det personifiserte tolmodet
;
spørje seg sjølv
;
tvile på seg sjølv
;
gå til seg sjølv
–
gå til sin eigen heim, opphaldsstad
og liknande
;
det seier seg sjølv
–
det er innlysande, opplagt
i eigen person
kongen sjølv
;
han sjølv gjorde det
;
han sjølv
–
husbonden, (arbeids)herren
;
sjølve presten
;
sjølve fanden
på eiga hand, utan hjelp
byggje hus sjølv
;
gjere alt sjølv
den rette, eigenlege
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
adverb
:
til og med
, jamvel
Døme
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
av seg sjølv
utan hjelp, utan vanskar
falle, gå, kome av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
bu for seg sjølv
gå i seg sjølv
drive
sjølverkjenning
kome til seg sjølv
få att medvitet, bli normal
noko for seg sjølv
ulik alle andre
sjølv annan, tredje
ein, to i tillegg til ein sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100