Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 94 oppslagsord

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som verkar dårleg;
    • som adverb:
      • arbeidet går tregt
  2. som er vanskeleg å setje i rørsle;
  3. Døme
    • vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

  • treg mage
    forstopping
  • treg masse
    fysikk: masse som ikkje endrar rørsle el. retning utan påverknad frå noko anna

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd

terskelverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minimumsstyrke som må til for at ein påverknad skal merkast eller gje ein viss verknad

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. òg i overført tyding: byrjing, innleiing, særleg i uttrykk:
    Døme
    • stå på terskelen til (noko nytt)
  2. langvoren høgd eller rygg under vatn (til dømes tvers over ein fjord);
    (kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
  3. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

taksis

substantiv hankjønn

Opphav

gresk taxis; jamfør -takse

Tyding og bruk

rørsle i ei bestemt lei hos somme lågtståande organismar som reaksjon på ytre påverknad

svesisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin svecus ‘svensk’ eller Svecia ‘Sverige’

Tyding og bruk

ord eller vending som kjem av svensk påverknad, eller som er lån frå svensk

stimulus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytre påverknad (som løyser ut ein reaksjon)

sprengstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

emne, stoff, to som etter ytre påverknad kan lage store gassmengder på svært stutt tid
Døme
  • eit sprengstoff kan vere kjemisk, kjernefysisk el. mekanisk;
  • køyretøy som transporterer sprengstoff, skal føre raudt flagg
  • i overført tyding: ømtolig emne
    • det var ein god del politisk sprengstoff i dette framlegget

smitte 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘flekk, skit’

Tyding og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Døme
    • smitte ved beinveges kontakt er opphav til sjukdomen
  2. Døme
    • smitten breidde seg med drikkevatnet
  3. farge som er påført ved kontakt
    Døme
    • flekkene er smitte frå trykksverta
  4. (dårleg) innverknad, påverknad
    Døme
    • ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;
    aleine (1), utan påverknad utanfrå
    Døme
    • han, ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • vere tolmodet sjølvvere det personifiserte tolmodet;
    • spørje seg sjølv;
    • tvile på seg sjølv;
    • gå til seg sjølvgå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
    • det seier seg sjølvdet er innlysande, opplagt
    • i eigen person
      • kongen sjølv;
      • han sjølv gjorde det;
      • han sjølvhusbonden, (arbeids)herren;
      • sjølve presten;
      • sjølve fanden
    • på eiga hand, utan hjelp
      • byggje hus sjølv;
      • gjere alt sjølv
    • den rette, eigenlege
      • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
      • sjølve sentrum er ikkje så stort;
      • skjere seg inn på sjølve beinet
  2. adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    utan hjelp, utan vanskar
    • falle, gå, kome av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • bu for seg sjølv
  • gå i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet, bli normal
  • noko for seg sjølv
    ulik alle andre
  • sjølv annan, tredje
    ein, to i tillegg til ein sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer