Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

steinbed

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blomsterbed med stein og fjell mellom plantene

steil

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell;
    • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. Eksempel
    • innta en steil holdning;
    • stå steilt på sitt

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennenerense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i koppergravere;
    • putene var stukket med gulltrådbrodert;
    • hva var det som stakk henne?også: hva gikk det av henne?
    • sola stakkvarmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammense hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisenvinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypter ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk denogså: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikkerdet er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe undervære gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en veimerke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjettoverskride;
      • alle hoteller er sprengthelt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt

snaufjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skogbart fjell

snøfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fjell med evig snø

sleppet, sleppete

adjektiv

Betydning og bruk

om fjell: som har (mange) slepper

skår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skor; beslektet med skjære (2

Betydning og bruk

kløft, avsats, hylle i fjell

skuringsstripe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stripe i fast fjell etter skuring av isbre

skjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skjære
  2. sted der jernbane eller vei er skåret inn i fjell eller jord

Nynorskordboka 106 oppslagsord

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • vegtunnel;
    • jernbana, vegen går gjennom tunnel der;
    • elva er lagd i tunnel;
    • (det er) lys i enden av tunnelenstoda held på å betre seg
  2. hol gang til dømes i maskin

traversere

traversera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå seinlatin transversare

Tyding og bruk

  1. gå på tvert, kome på tvert
  2. i fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside;
    ta seg fram over eit fjell til den andre sida
  3. i riding: stille hesten i sidestilling når ein til dømes går over frå galopp til trav eller gang

tilfluktsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bombesikkert rom i betong(kjellar) eller fjell

takkete

adjektiv

Opphav

av takk (2

Tyding og bruk

med (mange) takkar
Døme
  • eit avrive perforert ark kan vere takkete i kanten;
  • geviret er takkete;
  • eit takkete fjellmed mange spisse nutar

taffelfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell som er flatt oppå

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane

steinsalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt frå gruver eller brot i fjell

steil

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • steile fjell
  2. Døme
    • ei steil haldning
    • som adverb:
      • partane stod steilt mot kvarandre

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

snøfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjell der det alltid ligg snø