Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
274 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

kunstig koma

Betydning og bruk

det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger;
Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lavtysk kunstich

Betydning og bruk

  1. laget av mennesker eller maskiner;
    til forskjell fra naturlig (2)
    Eksempel
    • blomstene var kunstige;
    • dropsene var laget med kunstig søtstoff;
    • han hadde fem kunstige tenner
  2. som ikke virker ekte eller oppriktig;
    Eksempel
    • sette et kunstig skille;
    • hun hadde et kunstig smil
    • brukt som adverb
      • han oppførte seg kunstig og unaturlig

Faste uttrykk

  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrigere seg selv;
    forkortet KI
  • kunstig koma
    det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
  • kunstig åndedrett
    • metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
      • de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
    • økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
      • avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside

legde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av legge

Betydning og bruk

korn eller gress som har lagt seg ned
Eksempel
  • det var legder i kornåkeren etter regnet
Artikkelside

legge seg

Betydning og bruk

Se: legge
  1. innta en liggende stilling;
    gå til sengs
    Eksempel
    • legge seg på magen;
    • han er trøtt og legger seg for å sove;
    • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
    • hunden la seg på gulvet
  2. bli liggende
    Eksempel
    • støvet legger seg overalt;
    • isen la seg på fjorden;
    • godsakene legger seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Eksempel
    • stormen legger seg;
    • appalausen har lagt seg
Artikkelside

legge merke til

Betydning og bruk

bli oppmerksom på;
observere;
Eksempel
  • en detalj som det er verdt å legge merke til;
  • dette har han ikke lagt merke til før
Artikkelside

legge etter seg noe

Betydning og bruk

etterlate seg noe;
Se: legge
Eksempel
  • han har lagt etter seg et testament
Artikkelside

kuvertbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite rundstykke lagt på liten tallerken ved hver kuvert (1)
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn
Artikkelside

industridød

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at industri (1) blir trappet ned eller lagt ned
Eksempel
  • kommunene frykter industridød og arbeidsledighet
Artikkelside

indeksfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

foreldet: tenkt familie av en viss størrelse og med det forbruk som blir lagt til grunn ved utregning av konsumprisindeksen
Artikkelside

Nynorskordboka 106 oppslagsord

tilslørte bondepiker

Tyding og bruk

dessert av bruna brødrasp, eplemos og krem lagt lagvis;
Sjå: tilsløre
Artikkelside

hermetikk

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk hermétique ‘hermetisk’; jamfør hermetisk

Tyding og bruk

matvare som er lagt ned i lufttett innpakning etter sterilisering;
Døme
  • det er hermetikk i matskapet
Artikkelside

hesjetråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ståltråd som blir brukt til å spenne mellom staurane i ei hesje (1, 1), og som høy, korn eller liknande blir lagt på
Artikkelside

heimstaddikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dikting frå heimstaden til forfattaren der det blir lagt vekt på å skildre natur, personar og miljø
Artikkelside

elsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elska; av elske

Tyding og bruk

sterk interesse
Døme
  • vise sin elsk til folket;
  • vere kjent for sin elsk til musikken

Faste uttrykk

  • leggje sin elsk på
    bli glad i eller interessert i
    • dei har lagt sin elsk på den spanske øya
Artikkelside

hylle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hjell

Tyding og bruk

  1. vassrett bord eller plate, festa på vegg, i skap eller liknande, til å leggje eller setje ting på
    Døme
    • ein reol med mange hyller;
    • leggje middagsmaten på ei hylle i kjøleskapet
  2. møbel med fleire vassrette bord over kvarandre festa til sidevegger
    Døme
    • setje bøker i hylla
  3. avsats i fjellvegg;
    Døme
    • ei hylle i fjellet

Faste uttrykk

  • frå/på øvste hylle
    blant dei eller det beste
    • plukke musikarar frå øvste hylle;
    • dei kan velje på øvste hylle av gode stader å bu
  • kome på rett hylle
    kome på rett plass i livet;
    ha eit yrke som svarer til dei evner og interesser ein har
  • leggje noko på hylla
    slutte med noko
    • ho har lagt lærarjobben på hylla
Artikkelside

hat

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hatr

Tyding og bruk

varande, sterk uvilje eller fiendskap mot noko eller nokon;
Døme
  • ho er full av hat

Faste uttrykk

  • bere/nære hat til
    hate nokon eller noko
    • han ber eit stort hat til alle morgonmenneske
  • leggje for hat
    begynne å hate noko eller nokon
    • katten har lagt meg for hat;
    • ho la naboen for hat
Artikkelside

halvårsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i lag, verksemd og liknande: møte der det mellom anna blir lagt fram halvårsmelding
Artikkelside

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekke (4

Tyding og bruk

  1. leggje over;
    Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

Artikkelside

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (7), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (7) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte
Artikkelside
Side 7 av 17