Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
161 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
forståelsesramme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sett av erfaringer, forestillinger og synspunkter som danner bakgrunn for en persons eller gruppes forståelse av noe
Eksempel
det fungerer som en felles forståelsesramme
Artikkelside
ferjelem
,
fergelem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lem
(
1
I
, 1)
som kan fires ned og som fungerer som bro mellom
ferje
(
1
I)
og kai
Artikkelside
biomedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bio-
Betydning og bruk
biologisk og medisinsk forskning om hvordan organer, celler og gener fungerer, og om hvordan legemidler virker
Artikkelside
ruter
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ruˊ-
Betydning og bruk
datamaskin som fungerer som knutepunkt i nettverk av datamaskiner og styrer signalene i nettet
Artikkelside
verb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘ord’
Betydning og bruk
ord som betegner en handling, tilstand
eller
tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som
verbal
(
1
I)
Eksempel
‘skrive’ er et
verb
;
uselvstendige
verb
;
refleksive, resiproke
verb
;
transitive, intransitive
verb
;
sterke, svake, uregelmessige
verb
;
verbets
tider
;
hjelpe
verb
Artikkelside
treg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tregr
,
egentlig
‘fast, hard’
Betydning og bruk
sen, langsom, som fungerer trått
Eksempel
arbeidet går
tregt
;
treg
fordøyelse, mage, avføring
;
være
treg
i oppfattelsen
–
dum, sentenkt
fys.
i forbindelsen
Faste uttrykk
treg masse
masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
Artikkelside
trafikklys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lys i (minst to) forskjellige farger som fungerer som trafikksignal
Artikkelside
støtteapparat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat
(2)
som fungerer som hjelp og støtte
Eksempel
landslaget har et godt
støtteapparat
i ryggen
;
et
støtteapparat
som skal få unge kriminelle på rett kjøl
Artikkelside
strømlinjeformet
,
strømlinjeforma
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
en
strømlinjeformet
bil, båt
i overført betydning
:
et
strømlinjeformet
opplegg
–
effektivt, som fungerer som det skal
Artikkelside
sorenskriver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘edsvoren skriver’
Betydning og bruk
embetsdommer i første instans i landdistriktene (som også fungerer som skifte-, nams- og tinglysingsdommer og notarius publicus)
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
forsvarsmekanisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fysisk
(4)
eller
psykologisk
reaksjon som skal verne ein mot
uynskte
påverknader
Døme
å fortrengje noko er ein vanleg forsvarsmekanisme
;
piggane fungerer som forsvarsmekanisme mot rovdyr
Artikkelside
figur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
fingere
‘lage’
Tyding og bruk
ytre form eller fasong, særleg på menneskekropp
;
skikkelse
Døme
ha slank figur
person
;
skapning
Døme
ein tydeleg politisk figur
;
kongen fungerer som ein samlande figur i kriser
karakter i diktverk
Døme
figurane i skodespelet
som etterledd i ord som
gjennomgangsfigur
rollefigur
måte å te seg eller opptre på
Døme
gjere ein god figur
skapnad laga i materiale som leire, plast, is, glas eller sand
;
statue
,
skulptur
;
modell
(1)
Døme
skjere ut figurar i tre
;
tørke støv av alle figurane på hylla
;
ein figur til å setje på toppen av bryllaupskaka
forklarande bilete til tekst
Døme
sjå figur 6
i matematikk: samling linjer og flater som lagar ei geometrisk form
Døme
triangel, rektangel og andre figurar
retorisk
eller
poetisk uttrykk som vik av frå vanleg språkføring
i
musikk
: mindre, avgrensa gruppe av tonar som gjerne blir tekne opp att fleire gonger
samanhengande og etablert sett av rørsler eller posisjonar i dans
;
avdeling av turdans
Artikkelside
dysfunksjonell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
fungerer
dårleg
eller
unormalt
Døme
ein dysfunksjonell familie
;
eit dysfunksjonelt samfunn
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
demonstrere
demonstrera
verb
Vis bøying
Uttale
demonstreˊre
Opphav
av
latin
de-
og
monstrare
‘vise, peike på’
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
vise fram og forklare korleis noko fungerer eller skal gjerast
Døme
demonstrere ei arbeidsoppgåve
;
demonstrere medisinsk utstyr
vise på ein tydeleg og overbevisande måte
Døme
demonstrere vilje til å løyse problemet
;
demonstrere behovet for internasjonalt samarbeid
;
ho demonstrerte stor musikalsk dugleik
uttrykkje meininga si kollektivt ved å delta på offentleg møte eller samling, gå i tog eller liknande
;
vere med i ein
demonstrasjon
(3)
Døme
demonstrere mot forslaget
;
demonstrere for klimaet
Artikkelside
demonstrasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
demonstrere
Tyding og bruk
presentasjon av korleis noko fungerer eller skal gjerast
Døme
demonstrasjon av utstyr
;
praktisk demonstrasjon av framgangsmåten
åtferd som uttrykkjer meining, kjensle eller eigenskap
;
handling som tydeleg uttrykkjer støtte eller avstand til ei sak
Døme
ein demonstrasjon av makt og styrke
;
konserten er ein demonstrasjon av den særeigne musikkstilen til artisten
;
utmeldinga var ein demonstrasjon mot styrevedtaket
opptog
, møte eller liknande for å uttrykkje støtte eller protest
;
kollektiv meiningsytring om ei bestemd sak
Døme
meir enn 8000 personar var med i demonstrasjonen
;
ein fredeleg demonstrasjon
;
demonstrasjonar mot regjeringa
Artikkelside
dels
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
genitiv
av
del
Tyding og bruk
til ei viss grad
;
delvis
;
jamfør
til dels
Døme
store og dels urørte naturareal
;
forfattaren fortel dels om det som skjer i notida, men mest om sommaren som resepsjonist
Faste uttrykk
dels ___ dels ___
brukt for å vise at noko gjeld for to likestilte ledd
avsnittet er dels upresist, dels direkte feil
;
dels i fjorden, dels på land
;
bord som fungerer dels som nattbord, dels som salongbord
Artikkelside
defekt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
deficere
‘mangle’
;
jamfør
perfekt
Tyding og bruk
som ikkje fungerer slik det skal
;
mangelfull
,
ufullstendig
,
sund
(
2
II)
Døme
dørlåsen var defekt
;
ein defekt fryseboks
Artikkelside
bra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
brave
;
same opphav som
bravo
(
2
II)
Tyding og bruk
som har tilfredsstillande eigenskapar
;
god,
tenleg
,
brukande
Døme
bra vêr
;
eit veldig bra tilbod
;
ein bra stad å bu
;
det vart ein bra dag
;
frukt og grønt er bra for oss
brukt som
adverb
:
det gjekk bra med han
;
ein organisasjon som fungerer veldig bra
;
ha det bra!
ved god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
ho vart ikkje heilt bra att
etter måten stor
;
ikkje liten
;
monaleg
Døme
gå eit bra stykke
;
ha bra med tid
brukt som gradsadverb:
temmeleg
vere bra svolten
;
vi er bra nøgde med resultatet
heiderleg
(1)
,
skikkeleg
(3)
Døme
bra folk
;
det var ei bra jente
Faste uttrykk
vel og bra
oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje
Artikkelside
biomedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bio-
Tyding og bruk
biologisk og medisinsk forsking om korleis organ, celler og gen fungerer og om korleis legemiddel verkar
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100