Avansert søk

207 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

fjellsokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Betydning og bruk

person fra Fjell i Hordaland;

fjellsokner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Fjell i Hordaland;

fjelltopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

topp på fjell

åre 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr, betydning 4 etter latin vena ‘åre, (dikter)evne’

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i menneske- og dyrekroppen, kar (2, 3)
  2. kanal som leder væske i planter
  3. særlig i sammensetninger: vei med mye ferdsel
    Eksempel
    • hovedåre, trafikkåre
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal i fjell eller jord fylt med et annet stoff enn omgivelsene
    Eksempel
    • metallåre, vannåre
  6. smal stripe med annen farge enn omgivelsene
    Eksempel
    • mørkere årer i marmoret
  7. ribbe i insektvinge;
    jamfør åreving

borkaks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bore og kaks

Betydning og bruk

støvmateriale fra boring i fjell, kaks

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av Vulcanus, navn på den romerske ildguden, som romerne trodde hadde en smie i vulkanene

Betydning og bruk

  1. ildsprutende fjell
    Eksempel
    • det sprutet ild og rant lava fra vulkanen;
    • en virksom, utslokt vulkan
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • leve på en vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge forhold

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

vidde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid

Betydning og bruk

  1. flat, åpen (fjell)strekning
    Eksempel
    • store, snødekte vidder;
    • reinen holder seg på vidda;
    • Hardangervidda
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • komme (ut) på viddenekomme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort

veitunell, vegtunell, vegtunnel, veitunnel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tunnel gjennom fjell for kjørevei

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
    Eksempel
    • skamme seg, glede seg på deres vegnei deres sted;
    • på egne og andres vegnefor seg selv og andre;
    • tale på sin manns vegne

Faste uttrykk

  • alle vegne
    overalt, i alle retninger
    • se fjell alle vegne
  • på vegne av
    som representant for andre
    • takke på vegne av bygdefolket
  • tre av på naturens vegne
    eufemistisk: late vannet, tømme tarmen

Nynorskordboka 107 oppslagsord

fjelltopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

topp på fjell;

fjellside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side av eit fjell

fjellmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse frå fjell
Døme
  • ein enorm fjellmasse styrta i fjorden

fjellknatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knatt på fjell

fjellkløft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kløft (3) i eit fjell

fjellklatring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sport der ein klatrar i fjell

fjellblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk (1) av eit fjell

vinterkledd

adjektiv

Tyding og bruk

om folk: kledd, utstyrt til å tole vintertilhøve
Døme
  • vinterkledde turistar
  • om landskap; snødekt
    • vinterkledde fjell

forland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og land (1

Tyding og bruk

  1. flate ved sjøen utan hamner og bukter
  2. land eller øy framfor anna land;
    lågt land langs kysten mellom hav og fjell

basehopp

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet forkorting for engelsk building, antenna, span, earth ‘bygning, antenne, (bru)spenn, jord’

Tyding og bruk

hopp med fallskjerm frå høge bygningar, tårn, bruspenn og fjell