Avansert søk

230 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

unndragning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å unndra;
Eksempel
  • unndragning av skatt, moms og avgifter

skattenekting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å nekte å betale ilagt skatt

skattemelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fra 2017: oppgave over inntekter, utgifter, formue og gjeld som skattytere skal oppgi til skattevesenet hvert år til grunnlag for utregning av skatt;

tabelltrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(det å trekke) skatt etter en viss tabell;
til forskjell fra prosenttrekk;
jamfør skattekort

dublon

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘dobbeltmynt’

Betydning og bruk

gammel spansk gullmynt;
jamfør dukat
Eksempel
  • skatt av spanske dukater og dubloner

æresborger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er seremonielt utnevnt til borger uten plikt til å betale skatt og lignende

vissøre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir

Betydning og bruk

om eldre forhold: skatt til kongen fra landsdeler som ikke stilte leidang

verneskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. før: skatt for menn som var fritatt for personlig verneplikt
  2. ekstraskatt til forsvarsformål

utredsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

arkaiserende: skatt, avgift til det offentlige

utligning, utlikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utligne
Eksempel
  • utligningen kom i siste spilleminutt;
  • utligning av motsetninger;
  • utligning av beløpet;
  • utligning av skatt

Nynorskordboka 119 oppslagsord

skattemelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frå 2017: oppgåve over inntekt, utgift, formue og gjeld som skattytarar skal gje skattestellet kvart år til grunnlag for utrekning av skatt;

skattebør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla skatt (3) som skal betalast

unndra, unndrage

unndraga

verb

Opphav

førsteleddet eigenleg unna

Tyding og bruk

  1. halde unna (utan rett), la vere å yte
    Døme
    • unndra skatt
  2. la vere å yte eller ta på seg
    Døme
    • unndra seg plikter, ansvar

skattegraving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grave etter skatt

skatteplanlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å systematisk nytte seg av alle ordningar som gjev lågast mogleg skatt (til dømes ved lån, kapitalplasseringar og liknande)

skatteflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å flytte til utlandet for å unngå skatt i heimlandet

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å ytehan hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; av øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen frå Noreg og Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte eller betalte leidang

verneskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før: særskild skatt for menn som var fritekne for personleg verneplikt
  2. ekstraskatt til forsvarsføremål

utviklingsskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt til u-hjelp