Bokmålsordboka
æresborger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en æresborger | æresborgeren | æresborgere | æresborgerne |
Betydning og bruk
person som er seremonielt utnevnt til borger uten plikt til å betale skatt og lignende