Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

familiær

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som hører til i familien;
    som gjelder familien
    Eksempel
    • familiære forhold;
    • ha en familiær tilknytning;
    • slutte i jobben av familiære grunner
  2. (påtvungent) fortrolig;
    Eksempel
    • en familiær tone
Artikkelside

kameratslig

adjektiv

Betydning og bruk

som preger forholdet mellom kamerater;
fortrolig, grei, liketil
Eksempel
  • ha et kameratslig forhold til noen;
  • snakke i en kameratslig tone;
  • kameratslig samvær
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside

innlatende

adjektiv

Betydning og bruk

som uttrykker overdreven fortrolighet eller imøtekommenhet;
flørtende
Eksempel
  • snakke til noen i en innlatende tone;
  • et innlatende smil
Artikkelside

intervall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av inter- og vallum ‘voll’; jamfør inter-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • riene kom med korte intervaller
  2. avgrenset del eller område
    Eksempel
    • måle energifordelingen i intervallet 40–4000 V
  3. høydeforskjell mellom to toner
    Eksempel
    • intervallet mellom e og f er en halv tone
Artikkelside

blå tone

Betydning og bruk

tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues;
Se: blå
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye skuldre
    være anspent og stresset
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    på tide;
    i siste liten
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

haukete, hauket

adjektiv

Betydning og bruk

i politikk: med aggressiv holdning, ofte i økonomiske og utenrikspolitiske saker;
til forskjell fra duete
Eksempel
  • det var ventet en haukete tone fra sentralbanksjefen;
  • retningen innebærer en mer haukete utenrikspolitikk
Artikkelside

H 1, h 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen;
    jamfør H-dur og h-moll
Artikkelside

Gess, gess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen g
Artikkelside

Nynorskordboka 128 oppslagsord

læte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt læti

Tyding og bruk

  1. det å låte (1);
    lyd, tone;
    skrik
    Døme
    • eg høyrde eit underleg læte frå skogen
  3. lita mengd;
    Døme
    • eit læte mat;
    • det er berre eit lite læte att
  4. noko som berre er gjort for syns skuld;
    falsk framferd;
    fakter, lune
    Døme
    • det er berre læte
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise eigedoms- og tilhøyrsleforhold til pronomenet eg (2
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

mislyd, misljod

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

skurrande tone;
ulåt;
Døme
  • ein gnell mislyd;
  • det kom mislyd inn i heimen
Artikkelside

lalle

lalla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. snakke eller syngje utydeleg
    Døme
    • lalle på ein tone
  2. i barnespråk: gå til sengs;
    leggje lite barn
    Døme
    • no skal du få lalle
Artikkelside

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

Artikkelside

leietone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone som leier opp mot grunntonen;
sjuande tone i ein skala
Artikkelside

klangfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lydnyanse som ein tone får av verknaden på overtonane
  2. lydinntrykk som ord, tale og språk gjev
Artikkelside

klang

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. tone eller tonande lyd;
    Døme
    • det var god klang i instrumenta;
    • vi høyrde klang frå bjøller;
    • ei røyst med mørk klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Døme
    • vokalar med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårleg klang
    gje negative assosiasjonar
  • ha god klang
    gje positive assosiasjonar
    • namnet har ein god klang
Artikkelside

kvart 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quartus ‘den fjerde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjøpe ein kvart av ein gris;
    • det tok ein og ein kvart time
  2. om klokkeslett: 15 minutt før eller etter ein heil time
    Døme
    • klokka kvart over eitt;
    • vi må gå kvart på fire
  4. fjerde tone i ein diatonisk skala;
    intervall på tre steg i ei tonerekkje
  5. a-streng på fiolin eller fele
  6. i fekting: hogg eller støyt mot høgre sida på motstandaren og den tilsvarande paraden
Artikkelside

falsett-tone, falsettone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone (2, 1) med tynn klang i eit høgare stemmeleie enn normalt
Artikkelside
Side 5 av 13