Nynorskordboka
disharmoni
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein disharmoni | disharmonien | disharmoniar | disharmoniane |
Opphav
av dis-Tyding og bruk
- i musikk: mangel på harmoni (1);
Døme
- musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
Døme
- disharmoni mellom far og son;
- disharmoni i viktige verdispørsmål