Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
135 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
uhorvelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
i dialekter
horv
‘orden, skikk’,
beslektet
med
norrønt
horfa
‘vende seg, snu seg’
Betydning og bruk
stor
,
veldig
,
voldsom
Eksempel
en
uhorvelig
mengde
som adverb
:
Eksempel
hun var
uhorvelig
sulten
Artikkelside
tradisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
muntlig overlevering
;
sagn
Eksempel
ifølge
tradisjonen
er haugen en jernaldergrav
sed og skikk, hevdvunnen sedvane
Eksempel
tradisjonen
tro satt de oppe hele valgnatta
;
det ble
tradisjon
å møtes første lørdag i måneden
;
julefeiringen rommer
tradisjoner
fra hedensk tid
;
for mange er det
tradisjon
å gå i kirken julaften
overlevert kunnskap om et fagområde
;
skole
(
1
I
, 4)
Eksempel
lange tradisjoner for billedvev
;
hans dikttolkning skapte
tradisjon
–
dannet skole
Artikkelside
tone
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tóni
‘tone, musikalsk lyd’
;
opphavlig
fra
gresk
tonos
‘spenning, spent streng, tone’
Betydning og bruk
lyd som er dannet av regelmessige svingninger
Eksempel
dirigenten gav koret
tonen
;
ikke kunne ta en
tone
–
ikke ha sangstemme
oppførsel, skikk og bruk
Eksempel
takt og
tone
;
det er ikke god
tone
framstillingspreg
Eksempel
brevet var holdt i en avmålt
tone
;
ikke ta den
tonen
!
rose noe(n) i høye
toner
fargenyanse
Eksempel
håret hennes har en rødlig
tone
i
flertall
: synspunkter
Eksempel
dette er nye og uventede
toner
fra det holdet
Artikkelside
toast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
toust
Opphav
engelsk
betydning
2 etter en
gammel
engelsk
skikk med å ha en bit ristet brød i den vinen en skålte med
Betydning og bruk
ristet brød
Eksempel
toast
med skinke
(utbrakt) skål
Artikkelside
sømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿma
Betydning og bruk
refleksivt
: passe (seg), være i samsvar med god skikk
Eksempel
han svarte som det
sømmet
seg en mann i hans stilling
Artikkelside
stell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
Eksempel
bilen krever skikkelig
stell
;
hus
stell
, mat
stell
, fjøs
stell
arbeid
,
virke
(
1
I
, 1)
styre og
stell
;
du verden for
stell
!
–
fine greier
orden
,
skikk
Eksempel
få
stell
på noe
;
det er ikke
stell
på noen ting
;
på
stell
–
på skjeve
;
er du på
stell
?
–
rusk, på styr
sett av gjenstander som hører sammen
Eksempel
dokke
stell
, kaffe
stell
, spise
stell
, under
stell
;
hele
stellet
–
hele stasen
Faste uttrykk
smått stell
dårlige greier
Artikkelside
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slenge
(
2
II)
Betydning og bruk
slengende bevegelse, sving, kast
Eksempel
gjøre en
sleng
med foten
;
få
sleng
på bilen i en sving
;
få
sleng
på noe
–
få dreis, skikk på
;
bukser med
sleng
–
med vide bein
karakteristisk stil
Eksempel
ha en egen
sleng
på noe
Faste uttrykk
i samme slengen
samtidig, med det samme en er i gang
Artikkelside
sedvanerett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rettsbestemmelser som grunner seg på hevdvunnen skikk og bruk og ikke på uttrykkelig vedtatt lov
Artikkelside
sedvane
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vane
Eksempel
mot
sedvane
møtte han ikke opp
;
etter
sedvane
skikk og bruk
Eksempel
gammel
sedvane
Artikkelside
sed
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
siðr
Betydning og bruk
sedvane
,
skikk
Eksempel
gamle
seder
og skikker
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
greie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
greie
(
3
III)
Tyding og bruk
orden, skikk
Døme
det er inga greie på dette
reiskap, innretning, hjelperåd
Døme
ei greie til å hakke med
sak, tilhøve
Døme
dette er gode greier
;
innsatsen var ikkje rare greiene
noko ein liker eller er flink til
;
spesialitet
Døme
oppvask er ikkje hans greie
Faste uttrykk
få greie på
få kjennskap til
;
få nyss om
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
;
ha skjøn på
dette er forhold han ikkje har greie på
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
kva er greia?
brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
kva med den nye tv-serien, kva er greia?
kva er greia med kniv til dressingen?
og greier
og kva det fører med seg
;
og sånn
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
gammalkjend
,
gamalkjend
,
gamalkjent
,
gammalkjent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kjend frå lang tid tilbake
;
velkjend og kjær
;
heimevan
Døme
ein
gammalkjend
skikk
;
gammalkjende låtar
brukt som
adverb
sjå seg gammalkjent omkring
Artikkelside
drikkeskikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skikk
(2)
knytt til inntak av alkohol
Artikkelside
bondeskikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skikk som er vanleg blant bønder
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
bruk
(
1
I)
,
skikk
,
sed
;
måte
(
1
I)
,
gjerd
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
;
på sett og vis
–
sjå
sett
(
2
II
, 2)
Artikkelside
vane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vani
;
av
van
(
2
II)
Tyding og bruk
tilvand framferd, handlemåte
Døme
ein god vane
;
ein inngrodd vane
;
fine, dyre vanar
;
av gammal vane
;
ha for vane
;
kome ut av vane
;
kjenne vanane til folk
skikk
,
sedvane
Artikkelside
uskriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
det er ein uskriven lov, regel
–
fast skikk, regel, sedvane
Artikkelside
urgammal
,
urgamal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
eldgammal
Døme
ein
urgammal
skikk
Artikkelside
underleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
under
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje naturleg
eller
vanleg
;
merkeleg
,
rar
;
uvand
(
1
I)
;
forunderleg
;
mystisk
,
uforklarleg
Døme
ein
underleg
skapning, fyr, skrue
;
underlege
hus, terrengformasjonar
;
underleg
åtferd, skikk
;
ein
underleg
lyd
;
det
underlege
var at …
;
underleg
nok så gjekk det
;
ei
underleg
stemning, kjensle, glede
;
bli så
underleg
glad
rar i hugen
eller
kroppen
;
(brått) øren, i ulag
Døme
eg vart brått så
underleg
veldig
,
frykteleg
Døme
det var da
underleg
greier
el.
underleg
til greier
;
underleg
til styr på deg da
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
fransk
tour
;
frå
gresk
tornos
‘sirkel’
Tyding og bruk
plass i rekkjefølgje
Døme
no er det min tur
;
turen er komen til deg
;
passe turen sin
;
alt går etter tur
;
vente på tur
;
innslaga, problema kjem i tur og orden
–
i rekkjefølgje, etter kvarandre
;
lønsauken vil i sin tur skape større prispress
reise
(
1
I)
,
ferd
,
utflukt
Døme
bytur
;
fisketur
;
påsketur
;
køyre, gå, sykle (seg) ein tur
;
ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda
;
gå turar i fjellet
;
reise ein tur
;
gå på tur
;
vere på tur
–
halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten
;
tur og retur
el.
tur-retur
–
fram og tilbake
vending
,
gong
(
1
I)
Døme
gå fleire turar for å hente varene
;
enda ein tur
periode
,
ri
(
1
I)
Døme
ein tur med uvêr, sjukdom
vane
,
gjenge
(
1
I)
;
skikk
Døme
kome i tur, ut av tur med noko
;
få alt på (god) tur (att)
;
dette er fast tur
avgrensa del av dans
Døme
lære alle turane i reinlendar
brukt i namn på dans
fir(e)tur
;
sekstur
Faste uttrykk
i sin tur
på eit visst seinare steg
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100