Avansert søk

143 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

dioptersikte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sikte (1, 3) (på rifle) med form som et rundt hull

økumenisk

adjektiv

Opphav

gresk oikumenikos ‘som gjelder den bebodde verden’

Betydning og bruk

  1. som gjelder hele den kristne verden
  2. som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene

Faste uttrykk

  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
  • økumenisk konsil
    kirkemøte der hele kristenheten er representert
  • økumenisk patriark
    overhode for en av de gresk-ortodokse kirkeavdelinger

ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse, ærekjær (2)
Eksempel
  • være ærgjerrig;
  • en ærgjerrig plan

yrkesrettet, yrkesretta

adjektiv

Betydning og bruk

som tar (direkte) sikte på yrkeslivet
Eksempel
  • et yrkesrettet studium

utsettelsespolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som tar sikte på å forhale avgjørelser

sælde

verb

Opphav

av såld

Betydning og bruk

sikte, rense i såld
Eksempel
  • sælde korn;
  • sælde sand
  • brukt som adverb
    • sældende fullthelt fullt

stemningsbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde, framstilling som tar sikte på å gjengi stemninger som knytter seg til motivet

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre
    Eksempel
    • sosiale insektersom lever i samfunn ; motsatt solitær (2;
    • vår sosiale natur
  2. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • sosial kunstkunst med emne fra lavere klassers liv;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klasser i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig, særlig om kooperativ boligbygging
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)

skre

verb

Opphav

lavtysk schraden, egentlig ‘skjære smått’

Betydning og bruk

  1. skjære, klippe på skrå, skråne
    Eksempel
    • skre tøyet
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ikke skre ordene sine
    si sannheten usminket

skolemåltid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måltid på skole som er sammensatt med sikte på å dekke det spesielle næringsbehovet hos barn;

Nynorskordboka 76 oppslagsord

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

handelskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. konflikt med skarp konkurranse mellom handelspartnarar på ein internasjonal marknad, ofte med dumping av prisar som eitt av verkemidla
  2. ledd i ein sjøkrig som (ved hjelp av blokade, kapring, søkking eller liknande) tek sikte på å stengje sambandslinjene for fienden til sjøs

guteband

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk boy band

Tyding og bruk

popgruppe som består av unge menn, og som tek sikte på å nå eit ungt publikum

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg

forsoningspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som tek sikte på å få til forsoning mellom stridande partar
Døme
  • drive forsoningspolitikk i Midtausten

fornorskingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som tek sikte på å fornorske kulturelle minoritetar
Døme
  • samane vart utsett for fornorskingspolitikk

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

trening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trene (2;
    aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten og samordningsevna
    Døme
    • leggje seg i treningbyrje å trene (fast, etter plan)
  2. Døme
    • mangle trening

Faste uttrykk

  • liggje i trening
    drive og trene (etter plan)

sælde

sælda

verb

Opphav

av såld

Tyding og bruk

reinse i såld
Døme
  • sælde korn, sand
  • brukt som adverb
    • sældande fulltheilt fullt

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar