Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
296 treff
Bokmålsordboka
159
oppslagsord
kontrollkommisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kommisjon
(1)
som skal ha tilsyn med noe
;
kontrollkomité
;
kontrollutvalg
Eksempel
en
kontrollkommisjon
skal passe på at våpenhvilen blir overholdt
Artikkelside
nøye
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
nouwe
‘smal, nøye’
Betydning og bruk
nær, intim
Eksempel
språk og tanke står i
nøye
forhold til hverandre
;
det er nøye sammenheng mellom …
brukt som
adverb
:
være knyttet
nøye
sammen
grundig, inngående, omhyggelig
Eksempel
ha
nøye
kjennskap til noe
brukt som
adverb
:
tenke seg nøye om
;
passe
nøye
på
;
de tok det ikke så nøye
streng, pirkete
Eksempel
læreren vår er så
nøye
;
være
nøye
på det
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
passe måten
Betydning og bruk
ikke overdrive
;
Se:
måte
Eksempel
hun er glad i vin, men må passe måten
Artikkelside
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
måltid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
tid da en spiser
eller
pleier å spise
Eksempel
holde
måltid
;
passe
måltidene
;
det er fire timer til neste
måltid
mat som en spiser på én gang
Eksempel
et godt
måltid
;
ha to varme
måltider
for dagen
;
få seg et
måltid
mat
Artikkelside
magemål
,
mavemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
grense for hvor mye en kan
eller
bør spise på en gang
;
evne til å spise passe mye
Eksempel
han har ikke
magemål
måtehold
, moderasjon
Eksempel
vise mangel på økonomisk magemål
Artikkelside
neserygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øvre kant av nesa
Eksempel
solbrillene må passe barnets neserygg og ører
Artikkelside
mett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mettr
;
beslektet med
mat
Betydning og bruk
som ikke er sulten
;
som har fått nok næring
Eksempel
spise seg
mett
;
nå er jeg passe mett
;
mette og fornøyde reiste vi videre
som etterledd i ord som
proppmett
stappmett
som har fått det en trenger av noe
;
tilfreds, tilfredsstilt
Eksempel
være mett av inntrykk etter en lang reise
;
hun var slett ikke mett på medaljer
Faste uttrykk
magen blir mett før øynene
brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
mett av dage/dager
tilfreds med hva en har fått gjort i livet
nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage
;
men denne artisten er ikke mett av dager ennå
se seg mett på
betrakte noe(n) helt til en er tilfreds
;
få nok av
jeg har sett meg mett på utstillingen nå
;
de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
passe måten
Tyding og bruk
ikkje overdrive
;
Sjå:
måte
Døme
han visste ikkje å passe måten under måltidet
Artikkelside
måltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
tid da ein et
eller
plar ete
;
eting
;
mål
(
1
I
, 15)
Døme
halde måltid
;
passe måltida
;
det er fire timar til neste måltid
mat som ein et i éin gong
;
matmål
Døme
eit godt måltid
;
ha to varme måltid for dagen
;
få seg eit måltid mat
Artikkelside
naserygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvre kant av nasen
Døme
brillene må passe over naseryggen
Artikkelside
tilkome
2
II
,
tilkomme
2
II
tilkoma, tilkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
som
II kome
eller
II komme
Tyding og bruk
bli til del, falle på
;
ha krav på
heile arven tilkjem meg
ha rett til
;
passe, søme seg for
det tilkjem ikkje oss å dømme
Artikkelside
klokkestreng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)
Faste uttrykk
hengje i klokkestrengen
passe tida, ha det travelt
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
hengje i klokkestrengen
Tyding og bruk
passe tida, ha det travelt
;
Sjå:
klokkestreng
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
linjeføring
,
lineføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å teikne eller forme ut ei linje på
Døme
ei teikning med fast
linjeføring
geometrisk utforming av veg- eller jernbanelinje for å passe inn i terrenget
Døme
traseen vil gje ei linjeføring som ligg nærare dalbotnen
Artikkelside
liggje til rette/rettes
Tyding og bruk
høve, passe bra
;
Sjå:
liggje
,
rett
Døme
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100