Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

dobbeltklikk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

to klikk med mus (3)
Eksempel
  • åpne dokumentet med et dobbeltklikk
Artikkelside

musebrun, musbrun

adjektiv

Betydning og bruk

brun som en mus
Eksempel
  • musebrunt hår
Artikkelside

smågnager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gnager
Eksempel
  • smågnagere som mus og lemen
Artikkelside

skogmus, skaumus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mus som lever i skog og hager, Apodemus sylvaticus og A. flavicollis
Artikkelside

skjermsparer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dataprogram som gjør skjermen svart eller gir bevegelige bilder eller tekst hvis tastatur eller mus ikke har vært i bruk en viss tid
Artikkelside

musehull, musehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpning (i veggen) inn til et musebol;
hull som er gnagd av en mus
Artikkelside

musefelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

felle (1 til å fange mus i
Artikkelside

fange 3

verb

Opphav

sent norrønt fanga, fra lavtysk; beslektet med fang og få (2

Betydning og bruk

  1. ta med fangstredskap;
    gripe, overmanne
    Eksempel
    • fange mus;
    • vekteren prøvde å fange tyven
  2. i overført betydning: få tak i, gripe
    Eksempel
    • fange interessen;
    • fange opp en stemning;
    • fange noens blikk
Artikkelside

dvergmus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten mus (1) med hale som er like lang som kroppen;
Micromys minutus
Artikkelside

aure 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det auret med mus
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

skjermsparar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dataprogram som vernar skjermen mot einsidig lyspåverknad med å gjere han svart eller lage rørlege bilete når mus eller tastatur ikkje har vore brukte i eit visst tidsrom
Artikkelside

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med aure (3 og yre (3 og yre (4

Tyding og bruk

    • det yr og kryr av rotter og mus
  2. ofte i presens partisipp:
    • ei yrjande mengd;
    • dei kom yrjande i tusental;
    • eit yrjande liv
  3. som adverb:
    • her var yrjande fullt
Artikkelside

yngle

yngla

verb

Opphav

dansk av ung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • katta skal yngle
  2. i overført tyding: aule, kry (3
    Døme
    • mus yngla i store mengder bortover
  3. få fram, produsere (i stor mengd)
    Døme
    • politikarane ynglar idear og planar
  4. auke, vekse sterkt (i mengd eller tal)
    Døme
    • det er som pengane ynglar i lomma hans;
    • tankane yngla i han
Artikkelside

ylje

ylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

i avlydshøve til aule

Tyding og bruk

Døme
  • det ulde av mus og rotter i huset
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til fare eller liknande;
    ikkje trugande;
    Døme
    • trygg trafikk;
    • vegen, isen er trygg;
    • trygt vêr
  2. som ikkje er utsett for fare eller liknande;
    ikkje truga;
    Døme
    • rømme til ein trygg stad;
    • det er tryggast å fare landvegen;
    • der er det trygt for ras, mus, frost;
    • vere trygg for åtak;
    • kjenne seg trygg;
    • gå, fare trygt
    • utan fare for oppseiing
      • trygge arbeidsplassar;
      • bu trygt
  3. fri for tvil;
    overtydd;
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg er trygg på det;
    • eg er ikkje trygg på den karen;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • det seier eg trygt;
    • det kan du trygt gjere – godt, utan vidare;
    • ha eit trygt vesen, ei trygg røyst
Artikkelside

smågnagar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten gnagar
Døme
  • smågnagarar som mus og lemen
Artikkelside

skogmus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av to nærskylde arter av mus (1)
Døme
  • lita skogmus – arta Apodemus sylvaticis;
  • stor skogmus – arta Apodemus flavicollis
Artikkelside

skjermpilot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i edb: reiskap til å styre markøren på ein dataskjerm med, utstyrt med tastar for programval;
Artikkelside

rydde

rydda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’; same opphav som rydje

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydde loftet for mus, plassen for folk;
    • rydde i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydde kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydde bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
    Døme
    • rydde låven;
    • rydde i stova, på hybelen;
    • rydde av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
    Døme
    • rydde veg – brøyte;
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydde opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydde or vegen
    drepe (nokon)
  • rydde ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir
Artikkelside
Side 5 av 6