Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

  1. yte hjelp, berge, redde
    Eksempel
    • de hjelper hverandre;
    • hjelpe til med gårdsarbeidet;
    • hjelpe folk i havsnød;
    • hjelpe en av med frakken;
    • hjelpe en ut av bilen;
    • hjelpe en med et lån;
    • hjelpe en gammel venn
  2. brukt i utrop
    Eksempel
    • hjelpe og trøste oss!
    • jeg er hjelpe meg helt blakk
  3. ha virkning, nytte, gagne, forslå
    Eksempel
    • det hjelper ikke hva du sier;
    • hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
    • en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

  • det får ikke hjelpe
    det får være det samme
  • en hjelpende hånd
    hjelp, støtte;
    håndsrekning
    • rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
    • mange trengte en hjelpende hånd
  • hjelpe fram
    fremme
  • hjelpe på
    gjøre monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk;
    greie seg med
  • hjelpe seg som best en kan
    greie seg så godt en kan med de midler man har
  • hjelpes at
    hjelpe hverandre
  • ikke kunne hjelpe for
    ikke rå for, kunne hindre
    • jeg kan ikke hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg selv
    klare seg uten hjelp fra andre
  • være godt hjulpen
    ha nok;
    greie seg godt
  • være hjulpen med
    være tjent med
Artikkelside

hovednavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunstner, musiker, band eller lignende som er den mest fra mtredende ved et arrangement eller lignende
Eksempel
  • hovednavnene til årets festival er klare
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

stå på egne bein

Betydning og bruk

klare seg selv;
være (økonomisk) uavhengig;
Se: bein
Artikkelside

være mann for sin hatt

Betydning og bruk

gjøre seg gjeldende;
kunne klare seg selv;
Se: hatt, mann
Artikkelside

klare brasene

Betydning og bruk

overvinne vanskene;
Se: bras, klare
Artikkelside

fekte seg gjennom

Betydning og bruk

klare seg gjennom (prøvelser);
Se: fekte
Eksempel
  • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

greie seg

Betydning og bruk

Se: greie
  1. være nok
    Eksempel
    • takk, det greier seg;
    • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
  2. klare seg
    Eksempel
    • greie seg godt;
    • de greier seg selv;
    • hun ville greid seg uten deg;
    • legen har håp om at han vil greie seg
Artikkelside

stå det over

Betydning og bruk

overleve, klare seg;
Se: stå
Artikkelside

leve fra hånd til munn

Betydning og bruk

leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg;
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

klare seg

Tyding og bruk

Sjå: klare
  1. kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
    Døme
    • klare seg ut av noko;
    • klare seg godt;
    • klare seg dårleg
  2. vere nok
    Døme
    • kald mat får klare seg
Artikkelside

klarøygd, klårøygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har klare auge
Artikkelside

klarere

klarera

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med klar (1; jamfør klare (3

Tyding og bruk

  1. om varesending og liknande: ordne tollpapir og svare toll;
  2. om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
    Døme
    • klarere inn;
    • klarere ut
  3. kontrollere og godkjenne
    Døme
    • utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa;
    • målvakta er klarert for spel
Artikkelside

klareskinn, klåreskinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tørka fiskeskinn brukt til å klare (2, 1) kaffi med
Artikkelside

kremte 1

kremta

verb

Opphav

lydord; jamfør islandsk krimta

Tyding og bruk

reinske og klare røysta
Døme
  • kremte for å få opp målet;
  • kremte til åtvaring
Artikkelside

kalving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at visse hodyr (til dømes ku eller simle) føder kalv;
    Døme
    • ho fekk vere med på kalving i fjøset;
    • simlene var klare for kalving
  2. det at isblokker losnar frå isbre eller isfjell;
    Døme
    • kalving frå isbreen kan skje utan førevarsel
Artikkelside

kamera

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin camara, frå gresk ‘(rom med) kvelving’; same opphav som kammer

Tyding og bruk

apparat til å ta bilete eller filme med
Døme
  • eit digitalt kamera;
  • kameraet i smarttelefonen;
  • folk står klare med kamera
Artikkelside

kneik

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt kneikja ‘bøye (bakover)'

Tyding og bruk

stutt, kort bakke

Faste uttrykk

  • kome seg over kneika
    vinne over (dei største) vanskane;
    klare seg gjennom ei krise
Artikkelside

kome seg over kneika

Tyding og bruk

vinne over (dei største) vanskane;
klare seg gjennom ei krise;
Sjå: kneik
Artikkelside

greiskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har klare drag eller linjer
    Døme
    • ei greiskoren skildring
  2. Døme
    • ein greiskoren kollega
Artikkelside
Side 5 av 10