Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
239 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

krigsmedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje for innsats i krig
Artikkelside

kreve

verb

Opphav

norrønt krefja

Betydning og bruk

  1. be om noe på en myndig måte;
    forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • kreve betaling;
    • kreve tilbake et lån;
    • hun krevde erstatning;
    • de krever oppreisning;
    • sjefen krever full innsats;
    • kreve sin rett
  2. være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;
    Eksempel
    • situasjonen krever handling;
    • arbeidet krever orden og innsikt
  3. forårsake et stort tap;
    Eksempel
    • ulykken krevde mange menneskeliv

Faste uttrykk

  • kreve inn
    forlange at noe blir betalt;
    innkreve
    • kreve inn skatt;
    • foreningen krevde inn medlemspenger
  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • kreve sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringer
    • å kombinere familie og jobb krevde sitt
Artikkelside

kveker

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Betydning og bruk

medlem av protestantisk kirkesamfunn som avviser alle ytre autoriteter, seremonier og sakramenter, stiftet i England 1649
Eksempel
  • kvekerne er kjent for sin humanitære innsats
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Betydning og bruk

stort gårdsbruk som er basert på felles innsats av arbeid og kapital og deling av utbyttet;
jamfør kolkos
Eksempel
  • kollektivbrukene i det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

konsentrert

adjektiv

Opphav

av konsentrere

Betydning og bruk

  1. samlet, fortettet
    Eksempel
    • en konsentrert utbygging av området
  2. som konsentrerer seg om noe
    Eksempel
    • være konsentrert om en oppgave;
    • en konsentrert innsats
  3. i kjemi: som har økt konsentrasjon (3)
    Eksempel
    • konsentrert saltsyre
Artikkelside

konsentrere

verb

Opphav

fra tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opprinnelig ‘samle i et midtpunkt’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. trenge sammen, fortette, samle
    Eksempel
    • konsentrere en undersøkelse om visse grupper;
    • konsentrere tropper ved grensen;
    • konsentrere tankene om det en gjør
    • brukt som adjektiv:
      • være konsentrert om en oppgave;
      • en konsentrert innsats
  2. i kjemi: øke konsentrasjonen av et stoff

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankene;
    ha oppmerksomheten rettet mot noe
    • konsentrere seg om jobben
Artikkelside

jackpot, jekkpott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pott (1) med innsats som er oppsamlet over flere spilleomganger
Eksempel
  • ta jackpoten
Artikkelside

innpisker

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk whipper-in

Betydning og bruk

  1. parlamentsmedlem som skal sørge for at partifeller møter fram til avstemningene (og stemmer etter ledelsens ordre)
  2. person som sørger for at andre (for eksempel møtedeltakere eller idrettsutøvere) er klare til innsats
Artikkelside

intervalltrening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trening som veksler mellom større og mindre innsats og mellom innsats og hvile
Artikkelside

iherdig

adjektiv

Opphav

av svensk ihärdig

Betydning og bruk

som viser eller vitner om stor iver, kraft og utholdenhet;
Eksempel
  • en iherdig arbeidskar;
  • en iherdig innsats
Artikkelside

Nynorskordboka 116 oppslagsord

knall 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært god;
    fantastisk
    Døme
    • gjere ein knall innsats
    • brukt som adverb:
      • dei spela ein knall bra kamp
  2. om farge: kraftig, rein
    Døme
    • i knalle fargar som oransje og turkis
    • brukt som adverb:
      • ein knall rosa kjole
Artikkelside

innpiskar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk whipper-in

Tyding og bruk

  1. parlamentsmedlem som skal syte for at partifellar møter fram til avrøystingane (og røystar etter ordre frå leiinga)
  2. person som syter for at andre (til dømes møtedeltakarar eller idrettsutøvarar) er klare til innsats
Artikkelside

intervalltrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening som vekslar mellom større og mindre innsats og mellom innsats og kvile
Artikkelside

iherdig, iherdug

adjektiv

Opphav

av svensk ihärdig

Tyding og bruk

som syner eller vitnar om stor iver, kraft og evne til å halde ut;
Døme
  • ein iherdig arbeidskar;
  • ein iherdig innsats
Artikkelside

setje inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, setje
  1. plassere under tak
    Døme
    • setje inn sykkelen
  2. fengsle
    Døme
    • han vart sett inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Døme
    • han skal setje inn videokamera i butikken;
    • nye vindauge vart sette inn
  4. plassere på konto
    Døme
    • setje inn pengar i banken
  5. la kome på trykk
    Døme
    • setje inn ein annonse i avisa
  6. gni, få til å blande seg
    Døme
    • setje inn lêret med feitt
  7. ta til med stor kraft eller intensitet
    Døme
    • uvêret set inn
  8. bidra med;
    gjere ein ekstra innsats
    Døme
    • setje inn alle krefter;
    • ikkje ha maktmiddel å setje inn
  9. lage mål
    Døme
    • setje inn ei skåring
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    • ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    • samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni, få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i noko
    orientere seg om noko
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    • falle i søvn
    • døy
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

antiklimaks

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘motsett av høgdepunkt’; av anti- og klimaks

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finalen vart eit antiklimaks
  2. retorisk figur (8): ordning av ord frå sterkare til svakare uttrykk;
    til dømes i høg moral, stor innsats og ingen resultat
Artikkelside

liggje i startgropa

Tyding og bruk

òg: vere budd, klar til innsats;
Sjå: startgrop
Artikkelside

ta i

Tyding og bruk

gjere ein ekstra innsats;
Sjå: ta
Artikkelside
Side 5 av 13